Krigens dager er i ferd med å gå mot slutten i året 1945. Imens finner en tidligere finsk spesialsoldat mengder med gull i den finske villmarka og som han forsøker å frakte til nærmeste by. På veien kommer han borti en gruppe krigstrøtte tyske soldater. Disse vil selvsagt også ha kloa i gullet, og en intens og surrealistisk kamp mellom det tunge tyske krigsmaskineriet og den enslige men beinharde finske soldaten starter! 

At inspirasjonskilder til regissør Jalmari Helander (Rare Exports, 2010) er Quentin Tarantino, blir fort åpenlyst. Karakterer, landskap, hevntematikk, sinne og raseri, er nemlig som snytt ut av også denne historien, en skildring av en illsint, bitter og komplett hensynsløs finsk kriger, hvis forhistorie er den om drept familie og store sår som må slikkes i kjølvannet av tyskernes herjinger.

I hovedrollen som ekssoldaten står Jorma Tommila fra nevnte Rare Exports og diverse finske produksjoner. Tommila er helt rå i rollen som den hardføre og råe badassen som rett og slett nekter å dø! Filmatisk er filmen i nydelige bilder, natur, lys og alt det der, og det er lite å utsette også på de mange groteske effektene og blodige skadene som oppstår på både dyr og mennesker underveis. 

For Sisu er ikke for sarte sjeler. Her skygger man ikke unna for brutale bilder, og hele dette råe preget på filmen er med på å gjøre opplevelsen av Sisu til en som virkelig sparker både høyt og lavt underveis. 

Samtidig er det ikke til å komme unna at filmen er voldsomt overdrevet. Det vil si… ikke at skader, omfang og brutalitet kan overdrives nok når vi snakker om krig, våpen og lidelser, men historien, fremgangen og enkeltscener er veldig dratt ut. Karakteren til Tommila skal selvsagt være skikkelig rå og tåle det utroligste, men venter man full realisme, noe man jo gjerne gjør i en slik brutal krigsfilm, ja så må man svelge en del kameler underveis. Den ene utroligheten etter den andre forekommer nemlig, og enkelte hendelser føles litt for mye som beleiligheter, som for å få handlingen til å gå fremover. 

Klarer man å overse slikt, er derimot Sisu en så syk badassfilm som man nesten kan få det! Stilmessig er den parallelt også både “lavmælt” og enkel, noe som gir den en spennende kontrast og helhet. Norske Aksel Hennie står i rollen som den tyske offiseren Helldorf (hehe) også veldig godt, i det som er en hjerteløs og etter hvert desperat karakter som bare ikke klarer å få has på denne udødelige finske jernmannen. Elsker du vill, rå krigsgalskap, satt i et westernaktig landskap, og med klare Tarantino-vibber, ja så er Sisu midt i blinken for deg!