| Logo
Anmeldelse av Battlestar Galactica - Tv-serie (2004)
Tv-serie: Battlestar Galactica (2004)
Kategori: Action, Eventyr, Drama, Sci-Fi
Land: USA
Regi: Michael Rymer
Spilletid: 50 min
Datoer:
| 2006-11-15 | DVD/Blu-Ray | Norge |
Mediarating: 5.2 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| NRK2 | TV-Kanal |
| NRK3 | TV-Kanal |

Serie: Battlestar Galactica
| Battlestar Galactica: Razor (2007) | Battlestar Galactica (2004) | Battlestar Galactica (2003)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (8 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (4)



Anmeldelsen:

Et plettfritt mesterverk

Publisert: [ 15. Februar 2010 ]

Terningkast:


Ingress:
Battlestar Galactica er sci-fi-eposet som stiller absolutt alle konkurrenter i skyggen.

Anmeldelse:
Det handler om menneskeheta. Jorda er bare en religiøs myte som kun fundamentalistene trur på i det hele tatt. Menneskene er fordelt rundt på tolv romkolonier som har navn etter stjernetegna (du veit, Sagitarius og Capricorn og sånn). I tru sci-fi-ånd har menneskene selvfølgelig skapt androider som de har hos seg som tjenere. Men så går noe veldig, veldig gæli (så klart) og androidene, som altså er kjent som cyloner, vender seg mot sine herrer. Menneskene forviser dem dermed til en helt annen kant av rommet sånn at de kan leve videre i fred og fordragelighet.

Men hadde de bare levd videre i fred og fordragelighet, hadde det selvfølgelig ikke vært noe å lage TV-serie om. Selvfølgelig kommer jo cylonene tilbake, og i løpet av den tida de har vært vekke, har de utvikla seg til å se helt like ut som menneskene. De er dermed umulige å skille fra dem som faktisk er lagd av kjøtt og blod. Så ja, cylonene kommer tilbake, og atombomber koloniene sønder og sammen. De omkring femti tusen overlevende blir evakuert ut i rommet i de gjenværende romskipa. Kommandoskipet heter Galactica. Og så følger vi dem, da, menneskeheta, på jakt etter et nytt hjem, samtidig som de rømmer og slåss litt mot cylonene.

Ja. Det høres ut som noe fullstendig døvt vås. Jeg ser det, jeg og, så det var ikke sånn at da jeg hørte hva det handla om, bare tenkte "åh yess! Dette må jeg like totally få med meg, omg!!!111!1". Men jeg var fanga etter noen få episoder. For dette er mer enn bare eksplosjoner og laser mot et stjernespekket bakteppe. Faktisk er det ikke laser i det hele tatt (dog en god del eksplosjoner). Derimot er det liv og død, kjærlighet, filosofi, konspirasjonsteorier, og de klassiske etiske problemstillingene om hvor grensa for hva som er menneskelig egentlig går. Er det så enkelt som å si at er du lagd av kjøtt og blod er du menneske, og er du lagd av metall er du cylon?

Det høres fortsatt døvt ut. Og det høres ut som noe du har sett tusen ganger før. Men det er det ikke. Det er snikende intelligent. Dette er i LOST-klassen. Det er bedre enn LOST, for LOST mista vel strengt tatt det lille som fantes av rød tråd en gang i fjerde sesong, det trur jeg vi alle kan være enige om. Her får du isteden en nøye gjennomarbeida psykologi og et unikt og ekstremt levende bilde av alle karakterene, som alle er portrettert av skuespillere i særklasse. Plottet snirkler seg av gårde som en labyrint, men når alle siste episode er vel gjennomført, sitter du igjen med en følelse av dyp tilfredsstillelse og at alt er som det bør være. Kall det gjerne et slags filmatisk nirvana (kan man forresten omtale TV-serier som "filmatiske"?). Og nevnte jeg spesialeffektene? De er peeeeeene.

Bare, bare, bare se det, vær så snill?