| Logo
Anmeldelse av Battlestar Galactica - Tv-serie (2004)
Tv-serie: Battlestar Galactica (2004)
Kategori: Action, Eventyr, Drama, Sci-Fi
Land: USA
Regi: Michael Rymer
Spilletid: 50 min
Datoer:
| 2006-11-15 | DVD/Blu-Ray | Norge |
Mediarating: 5.2 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| NRK2 | TV-Kanal |
| NRK3 | TV-Kanal |

Serie: Battlestar Galactica
| Battlestar Galactica: Razor (2007) | Battlestar Galactica (2004) | Battlestar Galactica (2003)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (8 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (4)



Anmeldelsen:

Battlestar Galactica - Sesong 4 - Man får en verdig avrunding på det hele i kjent stil

Publisert: [ 25. Mars 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Vi skal tilbake til Battlestar Galactica. Man har lenge vært i nærheten av å finne jorden, men når Starbuck kommer tilbake og sier hun har vært på jorden og kjenner veien dit tror ikke noen henne. Alle tror hun bare er gal. Kan det være at jorden bare var en drøm? Her følger menneskene på Battelstar Galactica på sin siste reise for å finne fred og håp. Det er ikke enkelt og kanskje blir ikke alt som de forestiller seg det heller når de forsøker å finne jorden. Cylon er også på sporet av jorden. Men hva er det som er så viktig med jorden? Kan det være at alle mennesker egentlig er Cylons? Hvem har skapt hvem? Det er mange spørsmål og her skal man få alle svarene...

Anmeldelse:
Sesongen begynner ganske svakt og staker ikke ut kursen fra første stund, men dveler mer med detaljer som man helst ville latt være å ta opp. Folket på Battlestar Galactica er trøtt av å farte rundt. Alt de vil er å finne et nytt og fredfylt hjem. Og vi som seere vil også finne ut av mer av de spørsmålene vi lurer på og ikke bare bruke ‘dødtid’ med karakterene. Man har jo vært på leiting etter jorden i lang tid, men har all leting etter jorden bare vært meningsløst? Hvem er de fem siste Cylonmodellene? Og dette spørsmålet gjør at man aldri helt kan være sikker på hvem som er hvem og hva som egentlig er tilfelle. Vi får også følge Cylon selv og deres kamp om å finne ut av hva deres skjebne virkelig innebærer. Er de bare iskalde maskiner som er laget for å kvitte seg med menneskeheten? Hva er deres egentlige mål? Hva driver dem til kamp mot menneskene?

Den siste sesongen begynner svært rolig. Det går flere episoder før man begynner å pensle seg frem til hva denne sesongen egentlig dreier seg om. Det er som med denne sesongen som med alle de andre at det er for mange avsporinger og man får utrolig mye fyllepisoder for å spe ut serien. Men til tross for dette føles dette som en god serie, men ting kunne vært magisk om man hadde konsentrert serien litt mer og kanskje bare hatt halvparten så mange episoder i en sesong som det man får her.

Cylon viser seg her som mer enn bare en enhet. Her får vi se at noen Cylon ikke følger steamen. Det har vi jo fått hint av før med Boomer på Battlestar Galactica, og her får vi flere modeller som åpenbarer seg. Noen få Cylon gjør opprør og ser på resten av sin rase som bøller. De vil forsøke å ta del i det å leve et vanlig menneskeliv. De teamer opp med vanlige mennesker. Men kan man stole på en Cylon? Hva om dette bare er oppspinn og del av et lureri for å forføre mennesket til fortapelsen? Er Cylon avhengig av mennesket? Her får vi se deres felles skjebne. Vi får også avslørt fire flere Cylonmodeller som viser seg å være i nøkkelpossisjoner på Battlestar Galactica. Og våre hovedkarakterer spiller også en viktig rolle videre i serien også helt mot slutten. Man kommer litt og mer opp til å vite hvordan det hele henger sammen. Vi får vi en skikkelig konklusjon.

Den første delen av denne avsluttende sesongen begynte svært rolig. Nesten for rolig, og så beveget man seg sakte frem mot siste episode der alt skjedde på en gang på en veldig brå måte. Dette var nok på grunn av manusforfatterstreiken som var i Hollywood på den tiden, men et år senere fortsatte Battlestar Galactica med resten av episodene for å få en skikkelig slutt på det hele. Andre del av sesong fire begynner interessant. Jeg skal ikke si så mye for å ikke avsløre detaljer for deg annet enn at ting ser bekmørkt ut. Men som vanlig begynner ting å snegle seg avgårde igjen allerede i episode to av den andre delen av sesong 4. Det gjør at selv om dette er så nært slutten og man lurer på masse ting, så blir man litt mindre motivert for å se fordi det er for mye avstikkere og mindre viktig handling som taes opp som på meg bare virker kjedelig.

Jeg må si at selv om jeg har premiert serien med femmere på terningen, er dette langt fra noen ynglingsserie for meg. Konseptet er jo utrolig kult og bare der synes jeg man har et kjempeopplegg til å lage serie ut av, men så dreper man fremdriften med å ha minst dobbelt så mange episoder som man burde hatt. Det blir mye såpe som man blander ut serien med og det hele er bra solid laget, men ikke en vinnerformel i min bok. Jeg skal dog si at jeg digget miniserien vilt, og gav derfor serien mange sjanser, men jeg ser nå i ettertid at jeg nok kunne latt være å se mer når ting var på topp som i miniserien, og det kommer fra en som digger sci-fi over alt på jord. Jeg er nok mer glad i håndfast handling og det å fortelle en historie, i Battlestar Galactica tar man for mange avstikkere og forsøker med det å skulle gi oss mer kjøtt på beinet rundt det å beskrive karakterene, men jeg føler ikke de er interessante nok i seg selv til at jeg ønsker å bruke tid på dem på en slik måte alene. Jeg vil oppdage ting og se hva som er tilfelle med Cylonrasen og hvordan det hele henger sammen. Drama kan jeg få mye bedre andre steder. Jeg føler man ikke utnytter det potensialet som ligger her godt nok. Det er for mye graut og for lite sukker og kanel. Men dette er jo egentlig snakk om smak, for noen liker kanskje graut best, men for min del er det ingen innertier.

Nå får man sannheten en gang for alle om forholdet mellom Cylon og Mennesker. Helt på slutten får man mange scener med fra det aller helligste hos Cylon. Det blir en skikkelig dobbeltepisode med mye action og avsluttende handling. Man føler også at det er en grei slutt på visen. Kanskje ikke helt om man hadde trodd, men man får de svar man vil og serien avsluttes på en verdig måte. Jeg må si at de to siste episodene er noe av det bedre i serien og her har man heldigvis valgt å nesten bare holde seg til hovedhandlingen uten avsporing. Det er ikke like bra som i Miniserien, men disse episodene begynner å ligne på den kvaliteten mann fikk i piloten til Battlestar Galactica. Om bare hele serien hadde vært like spennende så hadde dette lett rykket opp som en av mine favoritter. Men jevnt over blir Battlestar Galactica litt for tam for meg. Jeg bryr meg ikke om såpe i rommet, jeg vil se sci-fi og mer av den hovedhandlingen som jeg begynte å se serien for. Jeg er nysgjerrig på å få vite mer, men dette beveger seg fremover innimellom bare i et ‘Lost’-tempo og det gjør at denne serien aldri blir noen innertier selv om den leverer innenfor det den forsøker seg på.