| Logo
Anmeldelse av Battlestar Galactica - Tv-serie (2004)
Tv-serie: Battlestar Galactica (2004)
Kategori: Action, Eventyr, Drama, Sci-Fi
Land: USA
Regi: Michael Rymer
Spilletid: 50 min
Datoer:
| 2006-11-15 | DVD/Blu-Ray | Norge |
Mediarating: 5.2 av 6
Filmkanaler / Streaming:
| NRK2 | TV-Kanal |
| NRK3 | TV-Kanal |

Serie: Battlestar Galactica
| Battlestar Galactica: Razor (2007) | Battlestar Galactica (2004) | Battlestar Galactica (2003)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (8 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (4)



Anmeldelsen:

Battlestar Galactica - Sesong 2 - Solid produksjon, men ikke alt faller i like god jord hele veien

Publisert: [ 7. Desember 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Cylon truer stadig menneskene om bord på romskipet Battlestar Galactica. Menneskene som er de eneste igjen fra sin verden søker stadig etter den mytiske planeten jorden selv om ikke alle tror på at den finnes. Selv om det ikke har lykkes å finne jorden ennå har de funnet planeten Kobol som skal være menneskets vugge slik våre venner på Battlestar Galactica kjenner den. En cylon base er blitt bombet av Boomer som selv er en Cylon. Hennes respons på denne heroiske handlingen er at hun skyter sin egen kommandør i brystet med en pistol. Det har også foregått et mytteri på Battlestar Galactica og presidenten er tatt til fange. Vi får her se hvordan det går med våre venner her i deres kamp om å overleve...

Anmeldelse:
Denne andre sesongen begynner der den første slapp. Det hele starter med en rekke tråder å følge. Vi har Gaius og Co som er skutt ned og har krasjet nede på Kobol. De forsøker å ikke bli oppdaget av Cylon samtidig som de ønsker å bli reddet og må gjøre det de kan i mellomtiden for å overleve. Kommandør Adama er hardt skadet av sine skudd i brystet og man forsøker å redde ham med alle legekyndige midler. I fengselsceller finner man presidenten. Starbuck er på Caprica der hun har slåss mot den velkjente Cylon Modell nummer 6. Hun er der for et oppdrag for presidenten for å hente tilbake en mytisk pil som det fortelles om i de religiøse tekstene. Boomer er blitt avslørt som Cylon og dette taes svært tungt. Cylonene puster stadig menneskeheten i nakken og det er full krig til en hver tid. Ingen av partene har tenkt å gi seg, selv om det ser aldri så stygt ut for de jagede menneskene. Presidenten kommer raskt på banen igjen, og er fremdeles syk og lider av uhelbredelig kreft. Hun blir spådd at hun bare har måneder igjen å leve og de ønsker hun å bruke godt på å lede folket til frelse og gjøre det beste ut av situasjonen for å finne den mytiske jorden som få tror eksisterer. Adama blir leget og igjeninnsatt som kommandør på Galactica. Han er det stødige ankeret som de behøver i en tung ti som dette.

Det er utrolig gøy med en skikkelig solid sci-fi-serie. Battlestar Galactica er noe om fenger godt for et bankende sci-fi-hjerte som mitt. Jeg simpelthen digger konseptet for serien. Her får man en hovedhandling som er svært spennende. Mye av seriens spenning ligger også denne gangen rundt robotrasen Cylon. Man lurer også på om det er flere av besetningen som kan være ‘falske’ mennesker. Man har heller ikke funnet helt ut hvordan Cylon vet at de er med på fiendens lag og hvordan de kommuniserer med hverandre. Har de skjulte oppdrag og hva er deres oppgave i livet? Man husker at det bare var et begrenset antall forskjellige utseende på Cylon-menneskene og en del av dem er avslørt, men hva med resten? Det virker de er litt avhengige av hverandre på godt og ondt. Det er fremdeles en god del spørsmål som ligger ubesvart og man får noen flere svar i denne sesongen. Man søker jo også etter jorden som man aner at faktisk blir funnet i løpet av seriens levetid. Men det er vel litt for tidlig å finne moderplaneten i denne sesongen, men det er mer enn nok av handling her også å konsentrere seg om. Det blir mye krampaktig kjemping med Cylon for å bite seg fast i menneskets harde eksistens. Man hinter også fram på at det viktigste for oss mennesker er å bevare troen. Det er også litt mystisk dette forholdet mellom menneske og Cylon. Man lurer jo også helt hva som er linken mellom Gaius og Cylon. Hva er det egentlig han har å si i dette sci-fi-universet?

Sesong 2 følger bra opp. Handlingen er like solid som i den første sesongen. Det aller mest spennende er å følge hovedhistorien for at Battlestar Galactica skal nå det store målet om å bli reddet eller følge jorden. Men ting går ikke akkurat raskt i svingene, men snegler seg mer avgårde på en mer realistisk greie som det også gjør i det virkelige liv. Det er dog mange avstikkere og en masse ting som ikke følger det man helst vil følge. Jeg liker dog at man presenterer det hele i en dramamessig utforming som skaper troverdighet og nærhet med karakterene man følger. Det blir også litt spenning og action underveis som krydrer det hele. Det er slike ting som gjør at dette blir engasjerende å følge. Det er bra karakterutvikling underveis her og man føler man følger interessante personer her. Man klarer å relatere seg til dem selv om dette representerer noen som lever langt inn i fremtiden. Her viser de at de tross alt ikke er annerledes enn de vi møter i våre liv. De lever bare i en annen tid og et annet sted.

Denne sesongen er også en del lengre enn den første med hele 20 episoder. Det gjør at noen episoder ikke er like interessante. Det er ofte noe i det at jo flere episoder man har jo vanskeligere er det å holde kvaliteten oppe gjennom sesongen. Personlig likte jeg aller best miniserien til nå som er mye mer spekket enn selv de beste episodene her. Men serien er absolutt interessant. Plottet er bra avansert og man føler det er mye å spille på i denne sesongen. Ting blir virkelig dratt videre fra den første sesongen. Dette tar nye veier underveis og man liker hvor tvistene tar deg. Dette er som TV-serien 24 at man ikke vet helt hvem man kan stoler på. Her kan jo alle være en Cylon og hva betyr det egentlig for historien her om man er nettopp det. Er det en mesterplan bak det hele? Man undrer, og det er mye av underholdningen her å finne jorden og forsøke å finne ut av hva som egentlig skjer her med disse gåtefulle Cylons. Det at man får seg seg noen overraskelser underveis er også noe man setter bra pris på. Det blir en del avsporinger her underveis som ikke føltes like bra. Man får dog god tid til å bli kjent med karakterene gjennom disse episodene, men når ikke hovedplotet blir drevet fremover av disse episodene så føles disse som litt seige episoder. Det kan føltes innimellom som om man ikke føler man har nok å spille på her til tider og man tar opp gamle tråder på en litt småbillig måte til tider. Og man vet ikke når man begynner å se en episode om den vil fortsette på det som føles som en gammel eller ny tråd. Der den andre sesongen begynte bra er det avrundingen som virkelig ødelegger. De seks siste episodene falt ikke helt i god jord hos meg, selv om man klarte å avrunde det i siste greit i en mye lengre avrundingsepisode. Jeg ruller likevel en femmer her fordi ‘over all'-inntrykket var såpass solid ellers i sesongen.