---

Ingress:

I nyere tid har jeg sett IT fra 1990 med Tim Curry i hovedrollen og følte at den, selv om den nok ikke helt har tålt tidens tann, leverte en skremmende og godt gjennomført fortelling. Men jeg må si meg enig i at nyinnspillingen av del 1, som kom ut i 2017, var en særdeles god film som fint klarte å bevare essensen av ekkel stemning, interessante karakterer og god historiefortelling – overført fra Stephen Kings kjente bok. Med det grunnlaget er det godt å se at de klarer å avslutte det på sterkt vis i denne andre og avsluttende filmen om IT.

Anmeldelse:

Hvert 27.år kommer IT tilbake for å terrorisere den lille byen Derry i Maine, USA. Og for 27 år siden avla gjengen, som kalte seg Losers Club, et løfte om å komme tilbake å stoppe IT for godt – om IT noen gang kom tilbake. Og når den eneste gjenværende i byen fra Loser Club, Mike (Isaiah Mustafa), finner ut at IT faktisk er tilbake, samler han medlemmene av Loser Club (som alle har glemt det meste av det foregikk for 27 år siden) for å klekke ut en plan for å kunne stoppe IT en gang for alle. Men IT ligger hele tiden et steg foran og virker sterkere og sterkere for hver dag som går. Og om IT klarer å gå i dvale før Losers Club trår til, vil det gå nye 27 år før gjengen får sin sjanse. 

Del 1 av «IT» som kom ut i 2017 var en formidabel og uhyggelig god grøsserthriller med fantastiske innslag av både humor og drama. Den traff virkelig spikeren på hodet og minnet oss alle på at Stephen Kings materiale har noe i seg når det overføres til film. Det til tross for at filmene og/eller TV-seriene ikke alltid har vært like imponerende. Regissør Andy Muschietti klarte å gjøre IT til et fenomen som begeistret et stort og bredt publikum, selv om det kanskje ikke var den samme unisone begeistringen når film nummer to ble sluppet.

Personlig så fryktet jeg at del to skulle bli en fadese uten like, da med tanke på hvordan del to av den originale «IT» fra 1990 endte opp med å bli. Den var ikke helt fryktelig dårlig, men den var jammen ikke bra heller. Men denne gang har tiden gjort det slik at teknologien får lov til å slå ut i full blomst. Dette vises gjentatte ganger når filmen klarer å få til spesialeffektene på et såpass imponerende vis at jeg synes det er velfungerende og svært lekkert integrert i filmen. Noe ser jo litt overdådig og også pompøst ut, men det fungerer godt når IT skal være en grandios entitet som spiller på frykten vår. Jo større, jo mer fryktelig.

Rollegalleriet er noe utviklet fra del 1. Vi snakker jo tross alt om 27 år av historien har gått mellom de to filmene, men jeg synes de voksne utgavene av barna vi ble kjent med i den første filmen gjør det lett å finne frem i gjengen. Richie sine snertne replikker sitter fra første scene, stammingen til Bill kommer lettere frem jo nærmere IT vi kommer og usikkerheten til Ben er videreført selv om han nå er blitt en hunk på sine eldre dager. Det er slike ting som ikke fikk helt den samme effekten gjennom miniserien fra 1990, men som fungerer så utrolig mye bedre i dag.

En annen ting som jeg synes gjør filmen svært severdig er hvordan den balanserer historien med både rolleutvikling og en herlig dynamikk i spenningsscenene. 2 timer og 50 minutter flyr unna i et digert jafs og jeg har faktisk ikke kjedet meg et eneste sekund. Skal det være noe å trekke for på spilletiden så må det være at sluttscenen fint kunne vært kortet ned med 10 minutter uten å skade filmen nevneverdig. Ikke at det er noe kjedelig der, men det er bare litt for mye presset inn i sluttscenen til at jeg synes den rundes av på en skikkelig spenningstopp.

«IT: Chapter Two» er ikke like god som film nummer én, men det gjør heller ikke noe. Jeg synes det er en verdig og spennende avslutning som klarer å engasjere gjennom hele spilletiden. Muschetti gjør en fin jobb med regien, musikken er god og skuespillerne gjør en fin jobb med å formidle den voksne utgaven av Losers Club. Og det aller beste med filmen er at jeg har lyst til å ta et gjensyn med den første filmen med en gang. Jeg føler meg rett og slett ikke mettet på dette Stephen King-universet og ruller med det ut én prikk mindre for film nummer to – til terningkast fire.