---

Ingress:

Var det faktisk sant at vi endelig skulle få en godkjent Hollywood-versjon av monsteret Godzilla? Med regissør Gareth Evans i førersetet, massiv oppbakking av Warner Bros. og skuespillere i toppsjiktet fikk i hvert fall jeg endelig den Godzilla-filmen jeg ønsket meg. Og i stil med klassikeren «Jaws», er også «Godzilla» fabelaktig god når det gjelder å holde tilbake på monsteret. Denne gang får jeg godfølelsen, og med de tekniske aspektene som venter med 4K-utgivelsen, er jeg forventningsfull som en liten unge på julaften når disken forsvinner inn 4K-spilleren.

Anmeldelse:

I Japan våkner et monster til liv, som i sin oppvåkning krever mange menneskeliv. Et av menneskelivene som går tapt er kona til forskeren Joe Brody (Bryan Cranston), noe han tar med seg i depresjonen når myndighetene velger å fortelle offentligheten noe annet enn sannheten. I sin søken etter rettferdighet dukker det opp flere monster, og ett av disse monstrene er kanskje det som kan redde oss fra alle de andre? 

Etter at vi fikk se det ikoniske filmmonsteret Godzilla i en skikkelig blockbuster av en Hollywood-produksjon i den mindre vellykkede «Godzilla» fra 1998 var det stille i mange år. I mange år var det veldig stille, helt til året 2014 hvor Legendary Pictures og Warner Bros. avduket sitt nye actionepos. Med skuespillertungvektere som Bryan Cranston («Breaking Bad»), Juliette Binoche («Chocolat»), Ken Watanabe («The Last Samurai” og “Inception”), David Strathairn (“Good Night, and Good Luck” og “The Bourne Ultimatum”) og Sally Hawkins (“The Shape of Water” og “Blue Jasmine”) sammen med de fremadstormende skuespillerne Aaron Taylor-Johnson (“Kick-Ass” og “Avengers: Age of Ultron”) og Elizabeth Olsen (“WandaVision” og “Wind River”), så er det liten tvil om at det bugner med talent og stødige skikkelser rundt monsteret som vi heldigvis ser lite av før slutten av filmen. Det er et godt og kjent grep som gjorde filmer som «Alien» og «Jaws» så enormt gode – uten sammenligning for øvrig.

Regigrepene, som jeg trives så godt med, er utført av Gareth Edwards som har stått for regien på svært severdige filmer som «Monsters» og «Rogue One: A Star Wars Story». Han er dyktig med at han hele tiden holder igjen lenge for å pirre interessen, men også for at man ikke skal gå lei. I hvert fall som en re-introduksjonsfilm så er han tydelig med sine grep, og gjennomfører dem med bravur. Filmen bader i sortnyanser og en lyssetting som ofte gjør det litt vanskelig å se alt på skjermen. Innimellom er vi like i mørket som rollefigurene vi følger, og det er faktisk svært spennende. Spesielt scenen hvor en godt trent militærstyrke hopper fra luften ned mot monsteret er et stykke filmkunst, og det aller beste er selvfølgelig å se slike herlige scener i 4K-oppløsning, hvor filmen simpelthen briljerer. Lydsporet er for øvrig også en del av filmens styrke der hvor både lydeffekter og den vidunderlige musikken til Alexandre Desplat virker ruver på hjemmekinoen.

Rent teknisk var jeg fan av filmen allerede da jeg så den på Blu-ray, men at den er relansert på 4K UHD gjør meg slettes ingenting. Filmen har fått bort et par av «barnesykdommene» og ser smashing ut selv i de scenene hvor sortnivået virkelig setter TV’en på prøve. Filmen er også såpass sterk at jeg ikke ser noen åpenbare svakheter som får den helt ned i gjørma. Det eneste jeg har å sette fingeren på er at jeg synes filmen gjør et overraskende bytte i hvem som er hovedrollefiguren omtrent midtveis, litt som klassikeren «Psycho», uten at det får det beste utfallet. Jeg synes faktisk at den som er hovedrollen i første delen er en smule mer interessant (og bedre spilt). Uansett så er det kun små ting som hindrer filmen fra å komme på toppen av karakterskalaen. Dette blir en uhyre sterk femmer.