---

Ingress:

Filmen begynner med å vise at atomprøvesprengningene i stillehavet egentlig var et forsøk på å ta livet av en stor monstertrussel. I 1999 skjer en uventet reaktornedsmelting ved et japansk atomkraftverk. Men dette er bare begynnelsen på noe som utvikler seg til å bli menneskehetens største trussel. Jorden stilles ovenfor ondskapsfulle, radioaktive skapninger som truer menneskehetens eksistens. Monstrene utrydder alt på sin vei og tramper hensynsløst ned alt som menneskene har skapt. Men menneskene nekter å la seg utrydde...

Anmeldelse:

Det er en underholdende monsterkamp til tider, men egentlig tok jeg meg selv i å se litt mye på klokken innimellom. Historien er også svært lite gjennomarbeidet og henger ikke helt på greip innimellom. Filmen sliter med en del forklaringproblemer underveis. Nå skal kanskje ikke en slik film som dette gjennomanalyseres, fordi den åpenbart ikke er ment som annet enn lett popkornunderholdning, men jeg kjenner at jeg ikke klarer helt å like filmen på de enkle premissene da det rett og slett føles litt for hult i denne sammenhengen.

Jo flere monstre jo mere søl
Noe skal filmen ha, og det er at Godzilla ser veldig tøff ut når han først velger å dukke opp i filmen. Han er dog blitt litt tykkere med årene. Men først er det et annet monster som stjeler showet. Det føles litt rart å satse på å skape en vs-film i første igjenskaping av Godzilla siden Roland Emmerichs 1998. Jeg vet dog at det er en god del av de japanske oppfølgerne som tar for seg diverse monstre som slåss med Godzilla, men hva med å vente til oppfølger med å gjøre nettopp dette. For min del ble dette bare litt rotete, og jeg visste ikke helt om dette nye monsteret faktisk var Godzilla i ny form, men det var det jo åpenbart etter hvert ikke.

Mye som ikke henger på greip
Noe blir også for teit som at militæret skyter på monstrene med maskingevær som knapt merkes på huden til de gigantiske monstrene. Hva med å bruke litt mer av variasjonen av militært arsenal? I filmen forsøker man å skape en ekstra hinder med at monstrene setter all elektronikk ut med en kraftig elektromagnetisk puls. Det føles også litt rart at noen monstre livnærer seg på radioaktivitet. Rollefigurene er også nesten ikke synlig i filmen da de nesten ikke spiller noen rolle i det hele. De blir bare vitner til noe de ikke kan bli en del av. Hvor ble det av de gamle heltene som ordnet opp når alt håp var ute? Her er det vel bare opp til Godzilla å skape all moroen selv. Det blir også litt Jurasisk Park-lignende tendenser uten at denne filmen lever opp til Spielbergs dinosaurfilm.

Som forventet reint teknisk
Det tekniske i filmen er det jo ikke så mye å utsette på. Datagrafikken er dog ikke like finslepen og vakker som den er i 'Avatar', men dette er der filmen definitivt har mest å komme med. Dessverre går man litt raskt lei monsterkampen. Det blir litt for mye overeksponering av monstrene og mystikken er nesten helt borte. Hva med å hente litt tips fra filmer som 'Alien' og 'Aliens', istedet for å gjøre alt som en litt for lang actionfest alla Transformers. Dette er dog litt gøyere enn å se på roboter som slåss i an marsj, men i det store og hele er ikke dette en film som falt helt i min smak. Det hele bruker omtrent samme oppskrift og er like grunn som en annen monsterkamp i 'Pacific Rim'.

Overgår aldri helt originalen på annet enn effekter
Jeg så også den japanske originalen fra 1954 nylig. Den er overraskende god, og derfor er det litt skuffende at denne igjeninnspillingen ikke holder samme kvalitet. Effektene er jo som sagt mye bedre, men tematikken og manuset har gigantiske huller som gjør at selv Godzilla slipper litt for lett igjennom og lager krøll i maskineriet. En del av scenene var lignende som i originalen, men jeg skulle nok ønsket litt mer av den deilige mytologien presentert og bedre forklart enn man får det i 2014. Skal du bare se en Godzillafilm så ville jeg fremdeles satset pengene mine på originalen. 1954-versjonen er en klassiker av de sjeldne, nesten på linje med King Kong fra 1933.

Oppsummering
Jeg har ikke sett Gareth Edwards første spillefilm fra 2010, men dette var ikke noe som fristet til å se mer av hans filmer. Hele rammehistorien blir litt for teit å svelge. At Godzilla er en skapning som kommer frem fra dypet for å lage regnskap i verdensbalansen, blir for banalt. For min del føltes denne filmen som et eneste langt sløseri med penger. Jeg etterlyser heller litt mer kreativitet enn at man skal kaste penger etter effektmakere for å pøse mer smør inn i popcornmassen. Men om du er en av de som elsket Transformersoppfølgerne, så skal ikke jeg ta fra deg gleden til å også omfavne denne blockbusteren også. Men en ting skal denne filmen ha, og det er at den i alle fall føles litt bedre enn Roland Emmerichs 1998-versjon.