---

Terningkast:


Ingress:

Wes Craven har lang fartstid som en mester innen skrekk. Han manifesterte sin posisjon gjennom «A Nightmare on Elm Street» etter å ha servert mildt sagt voldelige og skremmende filmer på 70-tallet med «The Hills Have Eyes» og «The Last House on the Left», men på midten av 90-tallet skulle hans epos innen moderne skrekk dukke opp for publikum da han ga ut «Scream» som redefinerte sjangeren og samtidig satt såkalt ungdomsskrekk på hot-lista. Nå er filmen ute på 4K og det ser unektelig bra ut fortsatt. Men er filmen like god, da?

Anmeldelse:

I den lille byen Woodsboro begynner noen å terrorisere Sidney Prescott (Neve Campbell) og vennene hennes ett år etter Sidneys mor døde. Det som først virker som uskyldig tulleringing går snart over i brutale mord og når det ene etter det andre liket dukker opp i byen, skjønner Sidney at en morder – hvis agenda involverer henne og hennes nærmeste – er løs. Hvem er neste offer? Hvem kan hun stole på? Og når slår morderen til neste gang? 

Det er ikke så mange slashere som treffer like godt som «Scream» gjorde da den kom ut. Med et forholdsvis lite budsjett sprengte den ikke bare grenser med sin revitalisering av en hel sjanger, men den gjorde det også såpass bra på kino at den i skrivende stund har klart å gi liv til fire oppfølgere (den nyeste kommer på kino i år) og en TV-serie. Wes Cravens store bradg var faktisk å lage en slasherfilm som skulle vri litt på ting og levere en slags parodi hvor den vasser i troper og klisjéer, men samtidig klarer å levere humor og holde på spenningen fra start til slutt. Ser man alt dette i én sammenheng så er filmen faktisk en bauta innen sin sjanger. Og den er mesterlig utført.

Wes Craven er jo en mester i faget og gjennom «Scream» klarer han å bevise det til det fulle. Bare se på åpningsscenen hvor vi får møte morderen for første gang. Oppbyggingen av scenen er helt magisk god, og har gjennom årene blitt en prakteksempel på hvordan man kan introdusere en protagonist og samtidig sette en terskel for spenningen som skal komme videre i filmen. Gjennom å la ungdommene i den lille byen Woodsboro være våre øyne og ører, får vi et tett bånd til gjengen som egentlig er en gjeng med popkultur-nerder, som også har sett sin andel med slashere. Det gjør alt veldig relaterbart, og spørsmålet som dukker opp i filmer som dette («Er det ingen her som har sett en skrekkfilm før??») får passet sitt påskrevet gjennom «Scream». Her er det faktisk mange referanser til de virkelig store filmene innen skrekk og slashere, og referansene er både subtile og levert gjennom rollefigurenes dialog og interesse. Slik sett er «Scream» en skikkelig gavepakke til de som elsker sjangeren.

At filmen er blitt 26 år gammel og fortsatt holder mål, viser også hvor god teften til Wes Craven var. Han skapte noe helt særegent med «Scream», noe som har gjort at den er så godt likt. Jeg har også et ganske godt forhold til film nummer to og tre i rekken, men synes ikke den fjerde filmen klarte seg like godt. Jeg er uhyre spent på den nye filmen og håper den legger seg tett innpå denne første filmen når det gjelder spenning, humor og lek med sjangeren. Jeg gleder meg i hvert fall stort og er veldig fornøyd med at jeg i mellomtiden får lov til å oppleve denne klassikeren av en slasher-film på best mulig måte, utgitt på 4K UHD med best mulig lyd og bilde. Om den nye filmen flopper helt, har vi uansett denne å støtte oss på. Terningkast fem, av den sterke sorten.