Jeg vil ikke si at det er altfor ofte at man får en skikkelig sjangermiks hvor eventyr og romantisk komedie former det man får oppleve, men jeg husker tilbake til 80-tallet hvor Michael Douglas og Kathleen Turner klarte å skape en viss magi på skjermen gjennom to filmer, men jeg har aldri helt fått ferten for denne type film selv om jeg kan se dem som enkel og hjernedød underholdning med et glimt i øyet. Er den vinnende formelen Channing Tatum og Sandra Bullock?

Loretta Sage (spilt av Sandra Bullock) er en forfatter som i mange år har skrevet eventyrbøker fullstappet av romanse, men som nå har gått på veggen. Det er fem år siden hennes mann døde og det bærer både bøkene og hun selv preg av når den siste boken får en del pepper og spørsmål. Men når hun etter boklanseringen blir kidnappet av en rik mann som ønsker å bruke elementer fra den siste boken hennes til å finne et skjult skatt blir brått bøkene ekte. Hvordan skal hun komme seg unna når den eneste som er ute etter å redde henne er bokomslagskjekkasen Alan (Channing Tatum). 

Jeg ser ikke trailere lenger og får på den måten den fine opplevelsen av å gå inn i filmer uten å vite noen ting annet et det jeg ser på posteren eller coveret av en film. For «The Lost City» forventet jeg nok en god gammeldags variant av en eventyrfilm med elementer av komikk. Men jeg har det litt vondt når jeg ser Sandra Bullock («Gravity» og «Speed») i en film hvor komedie er en stor del av filmen, for jeg synes ikke at hun mestrer den sjangeren i det hele tatt. Jeg kommer nok aldri til å skjønne hvordan hun har suksess på den arenaen, men heldigvis så fungerer hun godt i andre former og rammer. Til «The Lost City» sin ulempe er hun altså skikkelig på komikk-toget gjennom hele filmen og makter ikke å heve filmen. At hennes motstpiller Channing Tatum («21 Jump Street» og «Magic Mike») kan komedie har vi sett før, men når skjebnen hans overleveres til regissør-brødrene Adam og Aaron Nee som virkelig sliter med å sette et god preg på denne filmen. Det er egentlig bare en alftor lang suppe av en film som skriker etter noe som kunne gjort alt så mye mer interessant. Det skal sies at disse brødrene ikke har jobbet med noe stort som dette før, men hvorfor akkurat de fikk sjansen er vites ikke. Jeg tror i hvert fall at en regissør med større ambisjoner kunne gjort underverker for denne filmen.

For bryter man ned de enkelte sjangerne så er det noe av hver av dem her. Filmen har et eventyr med en klassisk skurk og en skatt som det skal letes etter. Den har en romanse og ulykkelig kjærlighet som trengs å nøstes opp i, og den har sine komiske sider ved at ingenting i filmen seriøst (ikke engang dødsfall). Joda, det finnes sikkert et publikum der ute som denne filmen treffer godt, men jeg er ikke en del av det publikummet. Jeg synes skurken underspilles av Daniel Radcliffe (Harry Potter sjøl, ja) og jeg synes at det hele tiden skal gjøres noe artig ut av scener som kunne vært mer spennende om de ikke tullet og fjaset hele tiden. Hadde den delen av komikken faktisk sittet godt, så tror jeg at filmen hadde løftet seg, men når de hviler så mye på at den skal være morsom og den ikke er det får det motsatt effekt – og dermed blir det en kjedelig affære.

«The Lost City» er en grei teknisk utgivelse, samt at filmen har noen veletablerte stjerner med på laget som får dette til å virke bedre enn det er. Eller... egentlig så får ikke stjernene til så mye heller, men de virker å prøve. Virker, altså. Terningkast to.