---

Ingress:
Dette er filmen som gjør at du vil snu deg til hvem det nå er som sitter ved siden av deg og gi vedkommende en god og lang klem!

Anmeldelse:
Franco har nettopp dødd, og i bokollektivet "Tillsammans" i Stockholm er stemninga på topp. Men så kommer sosialdemokraten Elisabeth, som er søstera til skjeggapen Göran, drassende med sine to barn. Hun har nettopp gått fra sin alkoholiserte samboer, og trenger et sted å bo inntil de finner noe annet. Hennes komme bringer uventa forandringer til idyllen...

Min første tanke etter å ha sett Tillsammans: HERREGUD, NOE SÅ KOSELIG! Pappa trakk paralleller til min egen folkehøyskoletilværelse, og jeg kunne for så vidt ikke ha vært mer enig. Her er det edle motiver som vennskap og samhold som står i fokus, samtidig som det Big Brother-aktige dramaet som gjerne er resultatet av mange folk på liten plass, topper det hele som en bonus. Dette kunne sikkert lett ha blitt søtladent og cheesy, men kjære Lukas Moodysson består prøva med glans gjennom å angripe temaet med sjarm og sjølironi. Likevel prøver han aldri å parodiere de mange ekstreme karakterene vi utsettes for. Det skinner så tydelig imellom at han er oppriktig glad i dem, og vil at seerne òg skal bli glad i dem, noe jeg kan bekrefte at seerne gjør.

Fotomessig preges filmen av håndholdt kamera og panorering og zooming inn og ut framfor mange korte klipp, og det både kler og framhever den litt hjemmelagde stemninga. Gjennomgående varme og lune farger er et annet snedig virkemiddel for å underbygge atmosfæra her.

Man treffer på et breidt og mangesidig persongalleri her, og det eneste negative jeg kan komme på ved filmen, er at jeg gjerne skulle ha likt å bli bedre å kjent med flere av dem. Filmen er ikke så veldig lang at det gjør noe, noe som gjør at *noen* av folka her kanskje blir litt borte i hverandre. Men jeg hører jo sjøl hvor krampaktig det virker, som om jeg bare MÅ dra fram noe for å hindre den fra å score høyest på skalaen. Så hvorfor ikke, egentlig. Dette er svensk feel-good på sitt ypperste.