---

Ingress:

Vi befinner oss på 1970-tallet. Nærmere bestemt i 1975. Det er steil front mellom venstreradikale og sosialdemokratene. Vi følger et et svensk kollektiv bestående av unge folk i alderen mellom 25 til 35 år. Dit flytter Elisabeth sammen med sine barn. Hun drar fra den vanskelige ektemannen Rolf, som drikker alt for mye. Rolf prøver å slutte med drikkingen for å få henne tilbake. Så spørs det om barna til Elisabeth har godt å bo i et kollektiv der alt flyter fritt og alle har sex med hverandre. Naboene rundt reagerer på kollektivet og vi føler kollektivet fra innsiden på godt og vondt…

Anmeldelse:

Alt begynner med at Franco er død og alle jubler. Anna viser frem busken sin fordi hun har fått sopp og ikke vil ha på seg bukser. Dette er en hylende morsom scene og elsker den sjarmerende friskheten og frekkheten i filmen. Du får en veldig avslappet atmosfære der alle gjør som de vil og de prøver å leve inn i tiden. Humoren ligger hele veien å lurer bak hver sving. Det er herlig å få med seg alle de kule og supermorsomme detaljene i filmen. Humoren kommer både i form av replikker og situasjonskomedie som tar 70-tallets levevis på kornet.

Dette er en visuelt flott og fargerik film som tar for seg Sverige på 1970-tallet. Elsker den gjennomførte 1970-tallskoloritten. Vi får et innblikk i en generasjons hverdag på godt og vondt som var unge på 1970-tallet. Det er mange livsdetaljer i filmen som bygger opp rundt dramaet og handlingen i filmen. Omfavner den friske dialogen i filmen som er mye mer troverdig enn våre norske filmskapere Wam og Vennerød, som lagde filmer om samme generasjon. Musikken er kul med alt fra 70-tallsrock til ABBA. Ellers får du nostalgi som inneholder de typiske store boblejakkene, slengbuksene, svart hvitt-TVet, apachesykler, hippiefaktoren og mye strikkede gensere i tillegg til det typiske interiøret som beskriver tiden.

Regien er ved Lukas Moodysson og det er en regissør som tok verden med storm etter suksessen med Fucking Åmål. Han er en dyktig filmskaper som nesten har patent på å lage filmer som beskriver generasjoner med både treffer med både humor og en fin varme og feelgood selv med alvorlige undertoner. Skuespillet er svært gjennomført i Tillsammans med Michael Nyqvist, Lisa Lindgren, Gustaf Hammarsten, Anja Lundqvist, Jessica Liedberg, Ola Norell, Shanti Roney, Sam Kessel, Olle Sarri med mer. De er alle med å krydre filmen som føles som den treffer en nerve i tiden den skal omhandle. Det er et friskt persongalleri som du blir oppriktig talt glad i.

Konklusjon
For min del frydet jeg med den tiden jeg fikk med filmen og dens innhold. Alt er rett og slett veldig underholdende med all humoren som spiller filmen god. Rollegalleriet er meget godt skrudd sammen. Jeg føler denne filmen gir like godt innblikk i hvordan det var å være ung på 1970-tallet som det Fucking Åmål beskrev 1990-tallet. Det er bare det at Tillsammans er et mer helhetlig verk og tar for seg mer enn bare tenåringene, og vi får se både barn, tenåringer og de unge voksne som prøver å gjøre det rette etter sin politiske overbevisning. Det hele fremstår som gjennomført naivt der rollefigurene feiler mer enn de oppnår med sitt levevis med fri barneoppdragelse og alt for fri voksenoppdragelse også. Tiden fløy når jeg så Tillsammans. Nå gleder jeg meg bare til å se Tillsammans 99 og se hvordan den følger opp rollefigurene som vi ble så glad i her.

[ Jeg så filmen med abonnement på Netflix ]