Filmen handler om ungdomsjenta Tea (Nora Mattea Øien), og hennes far (Anders Baasmo) og stemor (Pia Tjelta). Tea er ei tilsynelatende vanlig jente, og filmen starter med at ho er med på håndballtrening. Deretter følger kamera henne og ei venninne mens dem går hjemover. Hjemme er stemor Maria i ferd med å legge sønnen Bjørn, og Tea fikser seg litt enkel mat, skriver litt i ei kladdbok/dagbok ho har, og alt ser helt vanlig og greit ut. Maria kommer frempå og skal snakke litt med Tea, men da er ho plutselig borte. Vinduet på rommet hennes står åpent, og på bakken, flere etasjer nedenfor, ligger Tea. Dermed skifter filmen gir, og drama på høyt nivå er i gang.

Sjekker ut den norske filmen, BLINDSONE. Med Tuva Novotny på regi denne gangen (hun er jo vanligvis å se som skuespiller). Filmen ligger på TV2 Play.

BLINDSONE er en såkalt "onetake-film". Dvs. at hele filmen er gjort i ett eneste langt opptak. Dette stiller selvsagt store krav til presisjon, skuespill og timing, og forestiller meg å være en meget vanskelig oppgave.

Pia Tjelta får virkelig kjørt seg på det følelsesmessige planet gjennom denne filmen. I over en time i strekk (uten klipping altså), er ho i fullt panikk-modus. Det blir grining, hyperventilering, sjokk, sorg, kaos. Ingen skjønner hvorfor Tea har hoppet ut av vinduet, og etter hvert dukker også faren hennes opp på sykehuset. Det blir noen harde minutter for ham også, så dette må ha vært en veldig utfordrende opplevelse for skuespillerne. Helt uten klipping, så skal dem altså leve seg gjennom filmen, alle replikkene, alle følelsene, alt kaoset som skjer. Ja, dæven, imponerende jobbet, DET er sikkert og visst!

Det skal dog sies at det er noen dødperioder her. Vi får bokstavelig talt noen "transport-etapper", der lite skjer, men jeg skjønner jo at det må bli slik når filmen kjører alt i 1 tagning, og karakteren(e) må forflytte seg fra A til B.

Totalt sett, imponerende å gjøre alt i en tagning, og imponerende jobbet av skuespillerne. Jeg savner dog en litt mer inngående forklaring på hvorfor Tea gjorde som ho gjorde. Vi får heller aldri noen egentlig svar på hvordan det gikk med henne, så slutten ble ikke helt optimal etter min mening. Filmen bare slutter litt sånn brått og plutselig, på en litt frustrerende måte. Man blir sittende og tenke: "-ja, og hva nå?" Litt dødpunkter underveis drar ned også, men som sagt, det er mye bra her.

BLINDSONE får dermed en score på 7/10. Se den gjerne for å se noe litt annerledes.