---

Ingress:

Vi følger tenåringsjenta Tea. Hun har vært på håndballtrening og går hjem sammen med en venninne. Alt virker normalt i det hun setter seg foran TV-en og spiser, men så plutselig skjer det noe dramatisk. Alt går raskt. Mor kommer løpende ut og utenfor ligger Tea urørlig på plenen. Det kommer en ambulanse og mor blir med til sykehuset. Vi blir med på all dramatikken på sykehuset for den lille familien…

Anmeldelse:

Filmen er veldig nedpå. Kameraet er der bare å observere hele veien og vi blir en flue på veggen. Vi føler filmen er veldig naturlig og naken i formen. Det er mye dialog i filmen og samtaler. Vi kommer tett på jentene i front. I starten legger du merke til at det er veldig lange scener når jentene går hjem fra skolen. Det viser seg raskt at hele filmen går i ett uten synlige klipp, i samme opplegg som Erik Poppes Utøya 22. juli, 1917 og Hardcore Henry. Det i seg selv gjør dette meget intenst og voldsomt når først krisen treffer inn og vi blir med inn i dramaet. Kameraet er rett og slett en brikke i filmen og et øye som følger med for oss.

Regien og manuset er ved Tuva Novotny, som fra før er den kjente og kjære svenske skuespilleren fra suksessfilmer som Jalla, Jalla!, Smala Sussie, Kongens Nei og TV-serien Dag. Novotny spiller ikke selv i Blindsone, men gjør en sterk regidebut. Pia Tjelta gjør en svært dedikert rolle som mor til Tea med psykiske problemer. Hun går inn i rollen på en svært overbevisende måte. Tjelta har mange små detaljer i hvordan hun klarer å skape illusjoner om et sjokk og panikkangstanfall som kommer fra at hun opplever at datteren blir hentet med sykebil. I andre roller treffer vi Anders Baasmo, Oddgeir Thune fra Elskling, Per Frisch og Carl Munck.

I starten tenkte jeg at dette gikk litt tregt underholdningsmessig, men når først dramaet inntreffer blir dette altoppslukende. Åpningen føles jo unødvendig søvnig i tempoet, men tror disse scenene er med for å få med helheten og at filmens handling skal akselereres. Dette handler om psykiske lidelser hos en tenåring som skaper sjokk hos foreldrene. Handlingen foregår mest på sykehuset der foreldrene lever i uvisshet om Tea vil overleve eller ikke. Det er vanskelig å roe ned foreldrene de besvimer og er helt i panikk og sjokk. Fotograf Jonas Alarik og produksjonsteamet har gjort en solid innsats og gimmicken med at hele filmen går i ett, uten klipp, fungerer bra og det må ha vært en utrolig detaljert forberedelse til å få dette til å fremstå så sømløst og helhetlig.

Konklusjon
Dette er en vond, sterk, voldsom og intens film å se. Du sitter igjen med mye inntrykk. Regien er svært stødig og med unntak av starten er dette en film som gir meg mye å se. Du får et inntrykk av en familie som opplever marerittet og det er dette marerittet vi blir vitne til i måten de reagerer på og har det gjennom de første timene etter dramatikken. Jeg så filmen med min kone som kjente seg igjen i mye her i måten alt er skildret på.

Med andre ord ble vi vitne til en aktuell film som beskriver hvordan psykiske lidelser kan skildres for foreldrene rundt barnet. Dette beskriver også hvor lett det er å overse et menneske som sliter psykisk og det meste i filmen er skildret fra foreldrenes ståsted. Vi får også se hvordan helsepersonell må takle pårørende som opplever kriser. Det hele er utført som en tankevekkende film og en solid debutfilm for Tuva Novotny.

[ Jeg så filmen på NRKs Nett-TV, men den kan leies på TV2 Play, Blockbuster, Apple TV, SF-Anytime og Viaplay ]