En livsform som blir kalt 'Strangers' råder i verden. De er kommet til menneskene fordi de er i ferd med å dø ut. Deres samfunn deres gikk i oppløsning, og de har funnet ut at kanskje menneskene kan redde deres sivilisasjon. De har evnen til å endre omgivelsene ved viljens hjelp. De kaller denne egenskapen for "tuning". De benytter Doktor Daniel Paul Schreber som er et vanlig menneske til å hjelpe seg med sine eksperiment de driver på menneskene. Han har med dette sveket sin egen art. I det filmen begynner finner vi vår hovedperson naken i et badekar. Forfjamset og litt omtåket, finner han fram noen klær og kler på seg. Telefonen ringer. I den andre enden er doktor Schreber. Der får han forklart at har mistet hukommelsen da et eksperiment gikk galt. Han blir videre fortalt at noen kommer for å ta ham. Han befinner seg nå et sted der han må nøste opp hvem han er, hvor han er og hva som foregår...

Dark City er blitt en kultklassiker. Den er regissert av Alex Proyas som er mannen bak filmen The Crow fra 1994. Denne filmen oppleves som mye mer velgjort enn The Crow på flere plan. Dark City har et konsept med stor dybde og er gjennomført med masse detaljer som man digger å suge inn. Det er faktisk så spekket med detaljer at man kan se filmen mange ganger for å finne flere nye sider ved filmen. Scenografien er helt fantastisk og unik. Den mørke verdenen og fargene passer veldig godt sammen. Personlig opplever jeg at det er veldig lett å leve seg inn i denne dystre og drømmende verdenen. Det er brukt innfall av 50-talls stilelementer på eksempelvis biler og andre saker.

Rufus Sewell (A Knight's Tale) sitter i førersetet i denne filmen og spiller vår helt John Murdoch. Han klarer å få fram den litt omtåkede situasjonen hovedpersonen finner seg i med problemer å huske hvem han er. I tillegg skal finne ut hva som skjer i denne dystre byen. Kiefer Sutherland, kjent fra TV-serien 24, spiller Doktor Daniel Schreber som er en litt sørgelig vitenskapsmann. I andre roller finner vi William Hurt (The Incredible Hulk og The Village), Jennifer Connelly (Et vakkert sinn og Requiem For A Dream) og Ian Richardson (Brazil og From Hell). De gjør alle en god jobb til å få dette til å framstå som det kunstneriske mesterverket det er blitt.

Denne filmen har mange likhetstrekk med filmen Matrix. Begge filmene innledes med en viktig telefonsamtale og helten er på leting etter å finne ut av hva som skjer og hvorfor folk er ute etter ham. I tillegg er selve konseptet også litt likt og effektene er også litt like. Effekten med at man kan stoppe ting i luften er også med her. Da tenker du kanskje at dette er litt plagiat av Matrix, men det er er dette på ingen måte.

Selv om mye er likt er denne filmen faktisk laget et år før Matrix kom ut, så om noen hermer er det nok Matrix som må være tyven. Men begge filmene er fantastiske og forteller litt lignende historier, men er ganske så forskjellige allikevel i sin utforming. Filmen gikk ikke på kino i Norge og det står for meg som et stort uløst mysterium hvorfor ikke. Historien er litt mer dyster enn Matrix som appellerte til et bredere publikum. Dette er litt mindre kommersielt, men utrolig gjennomført i alle bauer og kanter. Effektene er godt gjennomført og jeg digger filmens stil. Matrix har en del mer action mens Dark City fokuserer litt mer på en mysteriethriller med noe action innimellom.

Det overrasker meg ofte hvor få som har oppdaget denne skatten av en film. Personlig troner filmen helt øverst på min liste over mine absolutte favorittfilmer sammen med en håndfull andre. Om man liker filmer som det går an å dykke litt ned i, og ha det litt morsomt med, så er dette absolutt en film å få med seg. Om du digget Matrix, bør du også gi gi Dark City en sjanse. Dette er en film som hjernen liker å jobbe med. Etter å ha sett den sitter du igjen med en god følelse, selv i lang tid etter å ha sett filmen. Og til alle dere som ikke har sett mesterverket til Alex Proyas, vil jeg bare si: Løp og kjøp!