|
Film: Twelve Monkeys (1995)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Thriller, Drama, Mysterie, Sci-Fi
Land: USA
Regi: Terry Gilliam
Spilletid: 129 min
Datoer:
| 1996-05-10 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
4.9 av 6Keyword:
Fengsel, Postapokalyptisk, Tidsreise, 1990-tallet, Virus, Mysterium, Brad Pitt, Bruce Willis
|
||||||
|
Serie: 12 Monkeys | 12 Monkeys (2015) | 12 Monkeys (1995) |
|||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (22 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Post-apokalyptisk spenning
Publisert: [ 27. September 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Twelve Monkeys gasser på og trykker på de rette knappene. |
|||||||
|
Anmeldelse: En gang i framtida har den menneskelige befolkninga blitt så godt som utrydda av en verdensomspennende pandemi i 1997. De gjenlevende bor nå under bakkenivå, og vitenskapen avhenger av såkalte "frivillige" til å samle informasjon om sjukdommen sånn at de kan finne en måte å gjøre overflata levelig igjen. En av disse frivillige, James Cole, en fengselsinnsatt, blir sendt tilbake til fortida for å undersøke. Tidsreiser er noe av det kuleste man kan se på film hvis det bare gjøres bra, noe det takk og lov gjøres her. Det er liksom så mange feller man kan gå i, men Twelve Monkeys makter å holde seg unna dem. Og i det hele tatt har dette blitt et tight og spennede actionthrillerdrama med lite dødtid og mange og store høydetopper. Underholdningsnivået er i det hele tatt veldig høyt her, og Bruce Willis gjør en bautasolid innsats som vår mann Cole. Brad Pitt dukker dessuten opp i en nutcase-birolle som sikkert kunne ha endt som mas og tjas i hendene på noen andre, men han takler oppgaven strålende, han og, gitt. Jevnt over er Twelve Monkeys en skikkelig lekker film som vanskelig kan gjøres bedre. Likevel savner jeg en viss... dybde her. Altså, for all del, filmen reiser en del interessante og filosofiske spørsmål som det er deilig å sitte og tygge på i etterkant, men sjøl om dette er drivende og suggererende så det holder, føler jeg at filmen har en viss avstand til publikum. Dette er på ingen måte noe som er veldig markant, men jeg merker at jeg liksom aldri er heeeelt med i det som skjer. Folk dør og folk sliter, men jeg greier ikke å bry meg nevneverdig om dem, jeg vil bare se mer av det som er så spennende. Det er vanskelig å skulle sette ord på det, men jeg blir liksom ikke bevega langt inn i sjela sånn som jeg blei av for eksempel mesterlige Equilibrium. Men herregud. Uansett om dette ikke har det lille ekstra som kjører karakterskalaen til himmels, er penger brukt på et eksemplar av denne, penger vel anvendt. Absolutt verdt å bruke to timer av livet sitt på! |
|||||||