I det man entrer filmen møter man den unge FBI-agenten Clarice Starling som plutselig blir tilkalt for å forsøke å snakke med en den psykopatiske og meget farlige fangen Hannibal Lecter. Han er en meget oppvakt og uhyre skarp fyr som observerer selv de minste ting og omsetter dem til oppfatninger som pleier å stemme med virkeligheten. Clarice Starling vet ikke hva hun skal forvente når hun snakker med Lecter, men de får raskt et slags forhold der de gir hverandre informasjon. Det blir særlig viktig for FBI og få informasjon om en seriemorder ved kallenavnet Buffalo Bill som Lecter har litt kjennskap til gjennom en tidligere pasient da han jobbet som psykiater. Her er alle råd gode, store som små og FBI trenger all den hjelp de kan få. Men hvorfor hjelper Lecter FBI? Har han noen triks i ermet som vi ikke fatter? Alt dette får du svaret på når du ser den meget intense filmen...

Anthony Hopkins leverer her sin kanskje beste rolle noensinne. Han klarer å gjøre denne ekstremt farlige og psykopatiske Doktor Hannibal Lecter til noe helt særegent, og likevel slik at man virkelig tror på det. Det er nok en hard balansegang å få til å gjøre en slik karakter, men her har han virkelig skutt gullfuglen. Det samme kan sies om den godeste Jodie Foster som også leverer sin beste rolle noensinne. Hun er meget troverdig som den unge og lovende FBI agenten som får prøve seg i felten for første gang. Begge disse ble kronet med Oscar for sine respektive roller. Skuespillet på de øvrige rollene er også ganske godt og setter en ekstra piff på filmen.

Dette er både sterkt, spennende og vemmelig på samme tid. Det er en del av skildringene som kan få noen og en hver til å sette fast matbiten i halsen. Her får vi se lik som har ligget lenge i badekar og en del andre scener som er riktig så ekkel. Heldigvis viser ikke filmen for mye av dette drøye slik at man faktisk kan se filmen selv om man ikke liker slikt. Med andre ord er det mye som er lagt opp til fantasien å komplettere av de drøyeste scenene. Det er sterkt å se offerne som blir utsatt for denne syke mannen. Det er også en veldig nerve i filmen i det den følger sine to historier rundt seriemorderen Buffalo Bill og den farlige psykopaten Hannibal Lecter. Vi får fin progresjon i filmen og man sitter klistret til handlingen hele veien. Dette er også så detaljert og sofistikert at en fint kan se filmen om igjen flere ganger og sikkert merke nye ting som en ikke fikk med seg første gangen. Stemningen er også veldig godt gjennomført, og den er veldig guffen og behandler sine karakterer med respekt, og klarer på samme tid å beholde en viss autentisitet oppi det hele.

Jeg har sett denne filmen kanskje fire til fem ganger og jeg synes den blir bare bedre og bedre for hvert gjennomsyn. Jeg elsker detaljene man får presentert her og den intelligente snappen som Hannibal Lecter står for. Det er herlig å se hvilken makt Lecter har og hvordan han oppfører seg mot alle han møter. Han har en interessant personlighet, men som man oppfatter er han på samme tid meget farlig og det pirrer en litt. Dette var en perfekt film som klarer alt den forsøker seg på med glans. Manuset er litt komplekst, men blir framstilt på en lettfattelig måte gjennom hele filmen. Filmteknisk er den også meget godt laget og man har ingenting å utsette på den. Med andre ord føler man at dette er en film som stikker seg litt ut, og at den har ikke tapt seg siden den ble laget til bake helt på begynnelsen av 1990-tallet. Det kan også nevnes at den ble nominert til 7 Oscars og dro hjem hele 5 priser. Blant annet for beste film og beste manus.