Anmeldelse av Harry Potter og Dødstalismanene - Del 1 [ Harry Potter and the Deathly Hallows: Part I ] fra 2010

Hjem Om oss Søk Anmeldelser Artikler Topp 250 Kino Streaming Beste filmer fra år Norsk film Podcaster Kritikker

Anmeldelse av Harry Potter og Dødstalismanene - Del 1 [ Harry Potter and the Deathly Hallows: Part I ] - Film (2010)

Film: Harry Potter and the Deathly Hallows: Part I (2010)

Aldersgrense: 12 år

Kategori: Mysterie, Drama, Eventyr, Fantasi

Land: USA, Storbritannia

Regi: David Yates

Spilletid: 146 min

Datoer:

| 2010-11-19 | Kinopremiere | Norge |

Mediarating:

3.9 av 6

Keyword: Tenåring, Bok, Heks, Trollmann, Mysterium

Andre kritikkratinger fra media:

Gå til kritikker (62 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (2)

		[2010-11-21] - Mørk første del av Jacob
		[2010-11-18] - Grei overgang og oppladning av Tore

Anmeldelsen:

Begynnelsen på slutten

Publisert: [ 5. Desember 2010 ]

Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen

Terningkast:

Ingress:
Og apokalyptisk ser det ut i denne nærmest gotiske sjuende filmen.

Anmeldelse:
Voldemort og dødseterne hans har infiltrert regjeringa og tatt over styringa av Hogwarts, og Harry, Hermione og Ron er blant de mest ettersøkte. Det er med andre ord altfor farlig for dem å gå sitt sjuende og siste år på trollmannsskolen, så de reiser rundt i skyggene og i skogene på jakt etter de siste horcruxene, som alle har en bit av Voldemorts sjel i seg. De kan altså ikke beseire ham før de har ødelagt alle sju.

Jeg har på følelsen av at for hver nye Harry Potter-film som kommer, skriker anmelderne ut at "dette er den mørkeste filmen i serien hittil!" - men dette er faktisk den mørkeste filmen i serien hittil. Den koselige sjarmen og gromstemninga fra de første filmene er totalt fraværende, og i steden dominerer et gravalvor. Til og med fargebruken er dyster, og de fleste bildene er filma gjennom blå- eller gråaktige filtre. Og ja, det er virkningsfullt.

Det jeg kanskje likte best med denne, er at i og med at den har blitt delt i to, føler jeg at filmskaperne for én gangs skyld har greid å unngå hastverket som har prega særlig film nummer fem og seks. Her tar de seg tid til å gå inn i scenene og utdype dem, i steden for å feie over dem i håp om å rekke å få med så mye stoff som mulig fra boka. Og skuespillerne blir jo bare bedre og bedre. Litt trist at vi ikke fikk se mer til Tom Felton, som var forrigefilmens store stjerne, og som briljerer sterkt i de scenene han er med i her òg, men det er uansett herlig å se at også de tre hovedpersonene greier å spille ut all spenninga mellom karakterene sine.

Og til tross for at dette ikke er den mest handlingsmetta av filmene i rekka - naturlig nok, for det er jo bare ei halv bok - blir det liksom ikke kjedelig. De godt over to timene dette varer fyker forbi, så hvorfor jeg likevel er relativt knipen på karakterskalaen, kan man kanskje spørre seg om. Men det er liksom noe her som ikke innehar den samme magien jeg opplevde i de tidligste filmene. Det ser spektakulært ut, og det føles spektakulært, men samtidig en liten anelse... livløst? Altså, man merker at folk og fe har jobba beinhardt for at dette skal bli bra og minneverdig, og de gjør sånn sett alt riktig, men det er noe her som bare ikke helt føles hundre prosent riktig. Og kall meg en kjip hippie, men sånn er det bare.

Men for all del. Dette er en fin videreføring fra film nummer seks, som igjen var en forbedring fra film nummer fem. Jeg gleder meg til resten, og slutten er en eneste gigantisk cliffhanger, så hadde du ikke lyst til å få med deg det helt avsluttende kapittelet fra før, får du det garantert etter denne filmen!

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)