Anmeldelse av Harry Potter og Dødstalismanene - Del 1 [ Harry Potter and the Deathly Hallows: Part I ] fra 2010

Hjem Om oss Søk Anmeldelser Artikler Topp 250 Kino Streaming Beste filmer fra år Norsk film Podcaster Kritikker

Anmeldelse av Harry Potter og Dødstalismanene - Del 1 [ Harry Potter and the Deathly Hallows: Part I ] - Film (2010)

Film: Harry Potter and the Deathly Hallows: Part I (2010)

Aldersgrense: 12 år

Kategori: Mysterie, Drama, Eventyr, Fantasi

Land: USA, Storbritannia

Regi: David Yates

Spilletid: 146 min

Datoer:

| 2010-11-19 | Kinopremiere | Norge |

Mediarating:

3.9 av 6

Keyword: Tenåring, Bok, Heks, Trollmann, Mysterium

Andre kritikkratinger fra media:

Gå til kritikker (62 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (2)

		[2010-12-05] - Begynnelsen på slutten av Kristine
		[2010-11-18] - Grei overgang og oppladning av Tore

Anmeldelsen:

Mørk første del

Publisert: [ 21. November 2010 ]

Skrevet av: Jacob Andersen

Terningkast:

Ingress:
Dystre tider ligger foran Gutten som overlevde og hans to bestevenner. Mørkets fyrste står sterkere enn noen gang. Det finnes dødsetere overalt, de har til og med overtatt Magidepartementet. Ingen steder er trygge, men Harry, Hermine og Ronny setter likevel ut på et svært vanskelig oppdrag, nemlig å finne og tilintetgjøre Voldemorts malacruxer som må ødelegges for å drepe den dere vet. Dessverre for våre helter er det ikke bare de som er på jakt. Voldemort har sendt ut en ordre om å få Harry Potter brakt til seg i live og uten, først og fremst, Humlesnurrs hjelp blir ikke dette noen enkel oppgave for Harry og gjengen.

Anmeldelse:
Nå er det virkelig alvor. Vi får ikke sett ett eneste klipp av Galtvort, skolen vi gjennom snart ti år, alle er blitt så glad i. Borte er Humlesnurr og varmen han medførte. Den eventyrlystne musikken er forvandlet til en mollstemt melodi og gleden man tidligere fikk ved å se filmene er nå så og si forsvunnet. Frem til forrige film Halvblodsprinsen, var hver Potter-film full av både humor og varme, uavhengig av hvor mørk situasjonen så ut til å være. Her er varmen nesten helt fjernet og når den dukker opp, innser du hvor mye du har savnet den. Scenen som kommer til å varme de fleste hjerter er et svært nødvendig element for å minne seerne på at universet en gang var full av slik varme, men at tilstanden nå er verre enn noensinne.
Det er noen få komiske innslag i løpet av filmen, for å ikke miste enda en av suksessingrediensene som har gjort serien til den serien av fenomenale filmer de fremstår som den dag i dag. Husk å nyte de du får, for de dukker opp sjeldnere og sjeldnere. Ingen tvil om at dette er den mørkeste filmen i serien.

Filmen åpner svært stilfullt med en rå Bill Nighy som magiminister, i det han holder en tale i magidepartementet. Nighy er bare en av mange eminente britiske skuespillere som dukker opp i løpet av første del av Harry Potter og Dødstalismanene. Alan Rickman som Severus Slur, Helena Bonham Carter som Bellatrix DeMons og Ralph Fiennes som Fyrst Voldemort er tre gode eksempler på britiske skuespillere som krydrer Potter-filmene med sine herlige innhopp. Til tross for at filmen varer i hele to og en halv time får vi ikke sett mye av alle disse prima bikarakterene. Foruten trekløveret Harry, Hermine og Ronny føles det som om vi nesten ikke får sett noe til de andre viktige personene i sagaen. Der hvor vi i de andre filmene alltid har hatt to, tre andre karakterer med ekstra mye skjermtid i tillegg til vårt trekløver, føles det her som om det er en haug med karakterer som dukker opp like raskt som de forsvinner.

Som i de siste Harry Potter-filmene, får vi også her se utsøkt fotoarbeid. Det er flott å legge merke til det eksemplariske kameraarbeidet i scenene hvor det føles som om våre tre venner er på telttur i stedet for malacrux-jakt. Man får se strålende bilder av trioen på vandring og også i resten av filmen, i stort sett samtlige scener, er fotoarbeidet helt fremragende. Regissør David Yates, som også lagde de to forrige filmene, har nok en gang laget en fabelaktig magiverden, hvor alt og alle ser stilig ut. Trollmennene og heksene er praktfullt påkledd og det som er av effekter er førsteklasses arbeid og det meste ser mer ekte ut enn noen gang. Yates har gjort historien om de tre brødre om til en vakker animert eventyrsekvens med tre silhuetter i stede for bilde av tre ekte personer. Historien kunne fort bare ha blitt lest opp, så det at regissøren tok seg bryet med å få til en aldri så liten animert fabel inne i det hele, settes stor pris på.Det overrasker meg ikke om filmen får en Oscar-nominasjon eller to for enten cinematografi, visuelle effekter, kostymearbeid eller beste sminke.

Da jeg fikk vite at siste bok ble delt opp i to filmer, var det to mulige utfall. Enten ville det bli en spennende oppladning til siste del eller så ville de prøve å lage en selvstendig film som kunne nytes uten å se del to, med en start, en midt og en slutt. De endte opp med en slags variant av førstnevnte, og en aldri så liten, og kanskje unødvendig cliffhanger. Det føles som om de har laget en film av bok nummer sju, på fem timer for å så dele den i to på midten. Uten noe som helst forsøk på å gjøre dette til en film som kan sees alene. Noen vil kanskje bli skuffet over dette valget, men jeg er overbevist om at de gjorde det rette valget. For man kan regne med at de fleste som drar og ser Dødstalismanene Del 1 har sett de seks første filmene, om ikke alle så i alle fall de fleste av dem, og da vil det samme publikum mest sannsynlig dra å se Del 2 når den komme ut også. Det at dette er en transportetappe finnes det ingen tvil om, men det trenger ikke å være negativt det, når det da bare bygger opp spenningen til siste film enda mer.

Skuespillet til alle de hovedrolleinnehaverne er stabilt. De gjør det som vanlig meget godt. Det samme kan sies om birollene. I tillegg kan jeg nevne at vi får et gledelig gjensyn med husnissen Noldus. Lydsporet skuffer en del i forhold til hva vi er vant med og er noe av det svakeste i Harry Potter-eposet. Fotoarbeidet av Eduardo Serra skjemmer oss bort, og det hele er i alle fall en fryd for øyet om ikke for øret. Savnet av Humlesnurr er der, men blir ikke for stort. Dette er langt i fra noe hvileskjær av en film og selskapet bak filmene Warner Bros kan nok løpe smilende hele veien til banken når siste film kommer ut, for etter det her venter nok alle mer utålmodige enn noen gang på siste delen av den berømte serien. Merk dere datoen 15.07.2011. Da vil forhåpentligvis Potter-filmene få en forrykende avslutning og slaget om Galtvort og Harry Potters duell mot Voldemort finne sted. Vi gleder oss til sommeren!

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)