---

Ingress:

Graham er en enslig familiefar som bor sammen med sine barn. En natt våkner Graham og finner ut at noen har laget et stort kornsirkelmønster i åkeren hans. Men det stopper ikke der, for familien hjemsøkes også av en del andre uforklarlige hendelser. Litt etter litt finner de ut hva som er i ferd med å skje og uhyggen sprer seg, da det viser seg at det er noen merkelige og nådeløse vesener som står bak...

Anmeldelse:

Filmen er laget som en thriller der vi følger familien Hess. De har mistet sin kjære mor og kone i en tragisk bilulykke. De er ganske så sammensveiset og er alle veldig opptatt av det som skjer rundt dem. Graham har nettopp sluttet som prest i lokalsamfunnet etter ulykken og de forsøker å leve videre så best de kan. Når det så kommer uhyggelige skapninger på besøk, viser familien stor oppfinnsomhet og overlevelsesevne.

Nå skal jeg passe meg så jeg ikke avslører for mye, men dette er et forsøk på å lage noe stort og spennende med innslag fra det ytre rom. Aliens er noe vi er kjent med på film og her er de ganske godt skapt. Jeg føler filmen bygger bra opp til høydepunktet, da vi får se vesenene for første gang. Det er en stor kunst det å ikke vise for mye i slike filmer. Filmskaperen er god på det å sultefore oss med informasjon om romvesene. Derimot er det kanskje litt lite handling i filmen. Filmskaperen fokuserer veldig mye på denne familien og bruker den for alt den er verdt. Alt er med for å bygge opp til de mer spennende sakene.

Skuespillerne i filmen er relativt kjente for oss. I hovedrollen finner vi stjerneskuddet Mel Gibson. Han kjører showet og gir oss det vi forventer som familiefaren Graham. Gibson viser et stort følelsesregister i sin tolkning. Joaquin Phoenix (Walk The Line, Gladiator) viser også at han er å regne med i filmen. Men også regissøren M. Night Shyamalan selv, drar en Hitchcock i i filmen og dukker opp i en av birollene. Nå er han ikke mye med, men spiller en mann med stor anger. Barna er godt castet og er veldig veslevoksne og sjarmerende.

I rollen som Morgan finner vi Rory Culkin som er den yngste av Culkin-barna der kanskje Macaulay Culkin er mest kjent som Kevin fra Alene Hjemme-filmene. Rory gjør en oppskriftsmessig rolle og passer veldig godt inn i filmen. Det er nesten som man blir glad i familien på ordentlig. I den andre barnerollen treffer vi Abigail Breslin som nok er mest kjent for sin legendariske Oscarnominerte rolle i filmen Little Miss Sunshine. Hun spiller også ganske bra i denne filmen og står for den største sjarmoffensiven med sin veslevoksne tolkning av lille Bo Hess.

M. Night Shyamalan er tilbake med sin tredje film. Først vil jeg si at dette på langt nær kommer opp mot hans eksepsjonelt gode første film i 'Den sjette sansen'. Men dette er jo også en veldig annerledes film. Jeg liker veldig godt at Shyamalan forsøker seg på noe litt nytt i alle hans filmer. Han velger ofte litt fiffige og interessante konsepter. Det gjorde også den store mesteren Hitchcock som også har vært en stor inspirasjonskilde for Shyamalan selv.

Men Shyamalan klarer seg fint i denne filmen, men jeg skulle ønske at Shyamalan hadde klart å dra litt mer ut av dette konseptet. Det var absolutt potensiale i materiale. Dessverre blir det til tider litt for simpelt. Fokuset burde vært annerledes og mer handlingen uteblir litt. Filmen begynner ganske bra, men så mister den litt grepet. Den redder inn igjen en del på gode skuespillerprestasjoner og sjarmerende rollefigurer. Men dette blir aldri løftet helt slik jeg ønsker.

Det har vært noen filmer om romvesen som inntar jorden opp igjennom filmhistorien og dette er ikke blant de mest vellykkede, men er en grei film å se. Det skorter ikke på oppbygning, og enkelte elementer er fint gjennomført, men det mangler den siste ekstra 'touchen' for å jekke dette opp til større underholdning. Slutten var også litt vel tradisjonell, men det var vel noe som var kanskje vanskelig å unngå med en slik oppbygning. Jeg har sett denne typen slutt flere ganger fra før, blant annet i 'War of the Worlds' fra 1953, uten at filmene eller er helt likt. Jeg stusser også over at filmskaperen har tatt noen litt for enkle valg innimellom. Det gjør at ikke alt flyter like godt som jeg skulle ønske. Men alt i alt er dette en film som føles grei å se.