Anmeldelse:
Denne gangen tar jeg for meg en film som jeg håpet av hele mitt hjerte jeg ville elske, noe jeg også delvis gjorde, men filmen ble aldri det helt store mesterverket i sjanger med Spielbergs beste sci-fi-filmer om romvesen som kommer til jorden. Tidvis skaper denne filmen fin stemning og man undrer litt over hva som skjer. Men i det store og det hele blir historien litt for enkel. Likevel er det en film som man bær se om man liker romvesen som invaderer jorden fordi effektene er gode og filmen er teknisk sett solid gjennomført.
Regissøren som hadde verden i sin hule hånd...
M. Night Shyamalan var en av mine ynglingsregissører. Det vil si at jeg elsker ham for at han er så flink til å komme opp med interessante konsepter å lage film ut av. Det er ikke alltid at han lykkes å nå helt ut med det han har å fortelle, men som oftest treffer han noenlunde greit og innimellom er han også litt briljant med sin fortellerteknikk. De siste årene har det dog gått kraftig nedover med stakkars M. Night Shyamalan som har gått fra flopp til flopp. Snart vil ingen lage filmene hans lenger og da blir det bråstopp for det en gang så genierklærte regitalentet. Setter oss i stemning fra første stund
Filmen begynner med flott stemningsskapende urolig musikk av James Newton Howard. Der øyner man at kan romme hva som helst av skumle affærer. Selve filmen starter på en farm langt ute på landet. Det hele ser ut som en hvilken som helst søvnig morgen, men så høres skrik i fet fjerne. Familiefaren rusher ut for å finne ut av hva som foregår. Det viser seg at det er blitt laget noen avanserte mønstre på åkeren deres. Ungene tror det er Gud som står bak.
Kornsirkler fra virkelige romvesen?
På begynnelsen av 2000-tallet var kornsirkler noe som var forbundet med det uforklarlige, og som alltid når noe er uforklarlig så er det ofte konspirasjonsteorier som involverer romvesen. I dag vet vi at kornsirklene blir laget av mennesker og vi har også fått demonstrert måten de lages på. Likevel er det folk også i dag som hardnakket hevder at det er andre krefter enn mennesket som står bak. Mystisk første del som holder oss på pinebenken
De første 30 minuttene er det en fin mystisk stemning i filmen. Vi øyner at noe er i gjerdet, men ikke helt hva det er. Utenfor skriker ravnene og hundene går amok. Litt etter litt får vi ferten av hva som plager familien. Jeg liker hvordan filmen holder på spenningen mest mulig. Det at man ikke får se disse romvesene før langt ut i filmen gjør at filmen holder på mystikken. Man blir med andre ord svært spent på å se med egne øyne hvordan disse skapningene ser ut, men det at ting drar litt ut gjør at man føler inntrykket faller litt.
Er du typen som ser på Signs?
Denne filmen bare holder og holder på mystikken og da katta er ute av sekken er det nesten ikke mer kattemat igjen i sekken. Konseptet er solid nok, men manuset bærer preg av å ikke være gjennomarbeidet nok. Det hele blir for simpelt. Vel skal M. Night Shyamalan for at han klarer å holde denne filmen sammen uten at den brister av sin egen manglende tyngde. Filmen forsøker dog å bringe inn litt små filosofiske spørsmål som: Hvilken person er du? Er du den typen som ser tegn (Signs)? Er det muligheter for at det ikke er noen tilfeldigheter? Alt forklares på merkelig enkelt vis
Det er en sidehistorie også for å spe på inntrykket som eksempelvis historien bak pastorens kones bortgang. Filmen spiller også på alle stereotypier vi har rundt romvesen, UFO-er og så videre. Sønnene og datteren til pastoren er faktisk de som ser ut til å fange best hva som egentlig foregår. Det går hele 55 minutter inn i filmen før vi ser det første glimtet av et romvesen og det er litt mye når filmen bare varer i omtrent 100 minutter. Selve tankegodset rundt romvesene virker svært lite gjennomtenkt og fortelles mer som det regne eventyret.
Lite effekter og mer fokus på rollefigurene
Her ser vi en rominvasjon bare fra en families synspunkt. Dette er med andre ord den rake motsetningen til 'Independece Day' som viser for mye og bader seg i effekter. M. Night Shyamalan faller dog for fristelsen til å plassere litt skrekkfilmelementer i filmen. Det pleier han å gjøre i alle sine filmer for å spe på spenningen. Det er ofte slike scener som er hans styrke, selv om mange mener at det at han lurer oss litt, er et svakt tegn. Skuespillet er også passe greit. Dette var en tid da Mel Gibson ble sett på som en solid skuespiller og Hollywood kunne ikke få nok av ham. Her spiller Gibson hovedpersonen på en overbevisende måte. Med seg på laget har han andre Oscarynglinger som Joaquin Phoenix og Abigail Breslin.
Konklusjon
Filmens slutt er jo også litt enkel og når ikke helt opp til all oppbygningen i filmen. Likevel synes jeg filmen er passe underholdende å oppleve. Det er litt detaljer ved filmen som forsøker å forklare ting underveis, selv om det hele til tider blir litt billig. M. Night Shyamalan viser likevel talenter rundt hvordan han ferdigstiller filmen. Tror nok de fleste regissører ikke hadde fått dette til å glimre like mye som han gjorde til tross for at utgangspunktet ikke var helt topp. Som sci-fi-film skiller også denne saken seg litt ut med å være mindre bråkete og mer dramabasert. |
4 av 6
