| Logo
Anmeldelse av The Fighter - Film (2011)
Film: The Fighter (2011)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Drama
Land: USA
Regi: David O. Russel
Spilletid: 116 min
Datoer:
| 2011-02-11 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.6 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (42 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)
[2011-02-09] - Blod er tykkere enn vann av Tore



Anmeldelsen:

Velspilt og karakterdrevet drama

Publisert: [ 25. Februar 2011 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Mickey Ward er bokser. Hans storebror Dickie Eklund, som en gang var et stort talent, men som kastet vekk karrieren sin og endte opp som narkotikaavhengig, er Wards store læremester. Mickey er en bokser med talent, men ting går ikke på skinner når hans mor er manager og Dickie ikke klarer å møte opp på treningene på grunn av sitt store narkomissbruk. Det gjør heller ikke saken bedre av at Dickie hele tiden kommer på kanten med loven. Dickie er mye inn og ut av fengsel. Mickey befinner seg med andre ord i en verden av kaos. Han må forsøke å omgåes sin mildt sagt splittede familie, samtidig som han prøver å ta vare på sin egen karriere som bokser og samt sin kjæreste som er i splittelse med familien. Og når Mickey får sjansen til en tittelkamp, er det noe han ikke kan si nei til. Men det blir ikke noen enkel kamp med så mye rundt ham som tar bort hans fokus...

Anmeldelse:

Hvis du har sett traileren til 'The Fighter' tenker du kanskje at dette bare er nok en boksefilm som du føler du har sett nok ganger fra før av. Men dette er basert på en sann historie og i tillegg får vi mesteparten av filmen presentert et hverdagsdrama. Gjennom filmen får vi et innblikk i familien til Mickey der alt ikke bare er fryd og gammen. Hans mor forsøker å dominere hans karriere og med broren hans Dicky som boksetrener. Han har også en kjæreste som familien ikke liker. Hun liker heller ikke broren hans, Dicky. Om du forventer bare en boksefilm, kan du nok føle at dette blir litt tregt, men om du tåler mer drama er dette en film som straks blir mer verdsatt.

Mark Wahlberg er godt castet i rollen som den litt unnselige Mickey, som hele tiden kommer i skyggen av sin bror Dickie. Han spiller rollen veldig nedpå og fungerer veldig flott som holdepunktet i denne filmen, selv om de mange bikarakterene stjeler mye av fokuset. En som virkelig stjeler fokus er Christian Bale som Dickie Eklund. Han spiller en svært fargerik karakter som jeg aldri blir helt klok på. Bale har ved flere andre anledninger vist seg som en topp skuespiller og her får han virkelig vist seg fram og gjør veldig mye av filmen, til tross for at han er en birollekarakter. Han viser også at han må ha forberedt seg godt for rollen, fordi han er en god del tynnere enn sist, men fremdeles litt muskuløs, og dette gjør hans fysikk føles meget troverdig for denne rollen. I andre fargerike biroller finner vi Amy Adams og Melissa Leo som er særdeles vellykkede i sine roller som Mickeys kjæreste og mor.

Filmen viser seg som en ganske god film på flere plan. I bunn ligger et stødig manus ført i pennen av Scott Silver, Paul Tamasy, Eric Johnson og Keith Dorrington. De kunne lett laget filmen mer som en film med mer boksing og mindre av det som familieproblemene som ligger bak og ulmer. Men det å ha med de dramatiske elementene gir mye tilbake til filmen. Vi føler vi blir godt kjent med mannen bak boksehanskene og hans kamp også utenfor ringen. David O. Russel er regissør for 'The Fighter' og står blant annet bak suksessfilmen 'Tre Konger'. Her gjør han en meget solid innsats for å få dette til å bli en minneverdig film. Men den som nok skal ha den største æren for denne filmen er Mark Wahlberg. Han har vært pådriver for dette prosjektet lenge og uten ham hadde dette aldri blitt laget. Som produsent for filmen han trukket i trådene i over fire lange år og trent boksing hver dag for å få kunne gjøre rollen så godt som mulig. Og det til tross for at dette ikke noen typisk publikumsmagnet som eksempelvis Rocky var. Dette er langt mer ned på jorden og mye mer realistisk og bygger på en sann historie i bunn.

Når jeg ser på dette reint boksemessig så vet vi stort sett hva vi får. Slutten er også noe som trekker inntrykket mitt litt ned, men dette er jo veldig solid på veien mot den store finalen. Jeg blir glad i rollefigurene og skuespillet er jo så solid som det kan få bli. Det er godt mulig at filmen ville falt igjennom uten topp rolleprestasjoner. Om de liker boksefilmer eller dramafilmer, er dette noe å trakte etter. Filmen er også nominert til hele syv Oscars, blant annet for beste film, manus og regi. 'The Fighter' er interessant å se på grunn av skuespillerprestasjonene i kombinasjon med dramaet i bunn, men det mangler litt for å få dette til å virkelig bli en perle av en film.