Vi drar tilbake til småbyen Bon Temps i St. Bernard Parish i Louisiana. En dame ved navn Maryann Forrester er ny i byen. Hun virker superpopulær, med alle sine ville fester der alle ser ut til å kose seg maksimalt. Men det er noe med Maryann. Hva er det egentlig hun er? Klarer noen å stoppe hennes innflytelse på landsbybeboerne før det er for sent?

Dette er bare hundre prosent trygt å lese om en har sett sesong 1 av True Blood ferdig. Jeg forsøker dog å avsløre minst mulig og samtidig ikke gi noen spoilere, bare skrape litt på overflaten og fortelle hvordan sesong to av True Blood flyter. Jeg gir deg en pekepinn på om du trenger å anskaffe deg denne sesongen eller ikke.

Dette er den andre sesongen av True Blood. Serien har vært en stor kassasuksess for HBO som vanligvis leverer stor kvalitet. De har også klart å treffe en nerve med denne serien. For min del skjønner jeg nok ikke helt den store fascinasjon for dette, men så er nok ikke serien laget for meg heller. Det virker som om serieskaperne har forsøkt å blande sammen de tingene som selger best for tiden i en stor suppe. Vampyrer, blod, sex, litt spenning og kjærlighet. Serieskaperne forsøker heller ikke å legge skjul på at dette er laget for folk over 18 år.

Om handlingen kan jeg legge til litt. Det fokuseres på de samme rollefigurene som i første sesong. Vi møter selvsagt igjen Sookie, som framdeles er stormforelsket i vampyren Bill. Men ting blir litt mer komplisert mellom dem når Vampyren Eric prøver å egle seg innpå Sookie. Også bareier Sam Merlotte får nok å stri med når han må bruke sine evner hyppig for å unnslippe mørke krefter. Jason er blitt en troende mann og han får masse utfordringer når han blir sendt på lederleir for en kristen vampyrhatersekt. Også temperamentsfulle Tara har en sentral rolle i denne sesongen. Det har også den mildt sagt upopulære politimannen Andy. Taras homobror Lafayete må også tåle konsekvenser for hans lovbrudd innenfor vampyrenes lover.

Serien begynner litt med mindre intenst og ikke før i episode fire begynner det å ta seg litt opp. Jo lenger ut i sesongen, jo bedre blir det. Bare synd man må lide seg gjennom en del episoder for å få skikkelig utbytte av dette. Sesongen lader riktignok opp mot det som skal komme, men å skape en uengasjerende start kan vel neppe være intensjonen. Vi får mer av det vi fikk i første sesong pluss noen nye momenter. Det er fremdeles mye sex og blod, og det er åpenbart at man med det dekker over seriens svakheter i manuset. Historien og handlingen føles mye svakere enn i første sesong. Nå skinner det litt for lett igjennom at dette egentlig bare er en Twilight for voksne.

Denne sesongen har så store innslag av såpeserieelementer at jeg nesten blir kvalm. Dette er nok for å tilfredsstille den kvinnelige delen av tilhengerskaren, som er størst for denne serien. Det blir veldig mye kjærlighetsaffærer og billige løsninger for handlingen til å sno seg framover og samtidig konstruere ekstra spenning. Bare synd at dette blir for lett å gjennomskue. Likevel er dette hakket bedre enn Hotel Cæsar til tider, men utenom såpen har de to seriene ingenting til felles. Det denne serien er god på er de mange cliffhangersluttene som får deg imidlertid til å fortsette i episode etter episode gjennom hele sesongen.

Karakterene er meget svakt utformet, og fungerer bare såvidt til å lime sammen serien. I tillegg blir rollefigurene horet maksimalt for å forsøke å skape litt spenning i sesongen. Det blir faktisk Irriterende teit til tider, og jeg føler serieskaperne bruker litt for lettvinte løsninger på litt for mye. En del av rollefigurene er så kjip å se på at jeg bare håper at de dør raskt. De oppfører seg så teit og ulogisk til tider at jeg grøsser. Det er meget få om noen normale mennesker som ville oppført seg som dette. Vanligvis ønsker jeg karakterutvikling, men her blir det for stor karakterutvikling her blant noen av karakterene. Noen som fremsto som tullinger i første sesong, blir plutselig de handlekraftige ledertypene.

Sesong 2 forsøker seg på et annet fokus enn i første sesong. Her er fokuset flyttet litt bort fra vampyrene og over på denne mystiske Maryann. Lenge er det faktisk litt kult at man bringer inn nye fraksjoner, men i lengden blir man litt lei. Dette er rett og slett ikke godt nok utformet og har ikke nok å spille på. Ting blir dratt litt for mye ut. Kanskje ville dette fungert bedre om sesongen bare var halvparten av spilletiden.

Som en oppsummering vil jeg si at dette var okei gjennomført. Mitt personlige utbytte av dette var ikke det helt store, men så er jeg ikke så veldig fan av såpeaktige serier heller. Jeg synes elementer av dette var svært underholdende, men for min del ble det for langt mellom lyspunktene. I mine øyne var et godt hakk ned fra første sesong som var en del mer fresh enn denne. Men jeg skal ikke straffe denne serien for mine egne preferanser, som er at jeg ikke liker vampyrer så godt heller. Når jeg skal vurdere dette så forsøker jeg å vurdere den som om hvordan folk flest ville likt dette. Her er det nok av underholdning for den som liker såpe, kjærlighetsaffærer eller bare litt blod, og ellers overnaturlig ting til å sprite opp hverdagsrutinen. Jeg kommer dog ikke utenom at første sesong var en del bedre enn denne. Denne andre sesongen mangler litt driv til tider, men det er ikke så dårlig som det kunne blitt. Serieskaperne har med andre ord rodd seg greit i land. Hvis du digget sesong 1, vil du nok også like sesong 2 greit. Fra meg trilles en svak firer for dette som var passe underholdende. Det blir for mye dreining av serien over på nye elementer som ikke er fult like friske.