Vi skal nok en gang til småbyen Bon Temps. Der skjer også denne gangen mye overnaturlig i den vesle byen. Feen Sookie er tilbake og hun er stadig like hott hos vampyrene. Hennes blod smaker for dem som solskinn i en pen, blond flaske. Vampyrene kjenner også duften av Sookie, så hun må passe seg. Vikingvampyren Eric forsøker å få innpass hos Sookie og han vil beskytte henne mot resten av røkla, men Sookie liker ikke ham. Hennes tidligere Vampyrkjæreste Bill er blitt vampyrkonge av Louisiana. Men etter at Eric forandrer seg får Sookie mer og mer øynene opp for Eric, men klarer samtidig ikke helt å glemme Bill. Det er duket for nok et trekantdrama. I tillegg herjer en heks småbyen som virkelig gjør livet surt for vampyrene da hun truer deres eksistens...

Sesongen åpner med at Sookie blir teleportert til alveland av sin gudmor fe. Det er et lyst sted der alle koser seg og spiser lysfrukt mingler med alle de andre i alvehimmelen. Sookie møter sin bestefar der og snakker med ham. Han vet ikke at han har vært der i 20 år. Sookie skjønner at noe er galt og hun tror det hele er en felle. Akkurat i det hun tenker det kommer feen ved navn Mab bort til henne. Hun forteller at det hele ikke er en felle og at der er alle venner, men Sookie er skeptisk. Hun vil ikke spise lysfrukten og kaster den fra seg på bakken så den blir brun. Da forteller Mab at en vampyr trengte seg inn i deres rike etter at han hadde smakt på Sookies feblod. I det gamle riket holdt vampyrene på å utrydde alvene og vampyrene tvang dem til å flykte for å lage sitt eget rike. Mab forbyr alle å ha feblod i menneskeriket. Hun mener de har sådd for mange frø blant dem, og at det er på tide å høste. Det viser seg at feene høster folk. De tvinger så Sookie til å spise lysfrukten, men det vil hun ikke være del av så hun bruker sine krefter på Mab. Da forsvinner illusjonen om den fagre alvehimmelen og alvene viser seg å ikke være så fagre som man først trodde. De er ekle og gamle som noen vemmelige hekser og nå er de forbannet på Sookie fordi hun har avslørt dem. Sammen med sin bestefar rømmer hun stedet med det rasende alvefolket på slep. De ville bare stenge ferikets porter for alltid, men Sookie vil tilbake til jorden der hun føler hun hører til.

Sookie slo opp med vampyrkjæresten Bill etter at hun fant ut at han hadde etterforsket henne på oppdrag fra vampyrdronninga Sophie-Anne. Sookie ble plutselig borte i det hun ble teleportert til felandet og hun har vært borte i over et år. På den tiden har hennes bror Jason rukket å bli politimann. Jason er blitt så ordentlig og er ikke den badboyen han før var. Han hjelper den fattige familien med shapeshiftere som hans store kjærlighet hører til, men de tar ham plutselig til fange i huset deres. Jason har også solgt huset til Eric. Bill har funnet seg en ny dame. Eric er stormforelsket i Sookie og forteller at han var den eneste av de som brydde seg om henne som ikke ga opp håpet om å se henne i livet igjen. Sookies venninne Tara har flyttet og er blitt en kampsportdame som er med i bur-kamper. Hun har fått seg damekjæreste, men hun kommer på besøk igjen når hun hører at Sookie er tilbake. Hennes bror Lafayette møter en åndemaner som sammen med en rekke andre starter å bringe dyr og mennesker tilbake fra de døde. Shapeshifteren Sam Merlotte driver fremdeles spisestedet med bar. Vampyren Jessica har problemer i forhold med sin Hoyt.

Nå har jeg tatt noen års pause fra True Blood-universet. Jeg likte første sesong, men var ikke så fan av oppfølgersesongene. Da jeg fikk meg HBO-Nordic tenkte jeg kanskje jeg kunne gi serien en ny sjanse. Kanskje jeg kan få et nytt sensommerminne med True Blood? True Blood blir nok aldri noen favorittserie for meg, men jeg skal innrømme at det var litt gøy å komme tilbake å hilse på rollefigurer jeg nesten hadde glemt litt ut. Men det gikk også raskt opp for meg hvorfor jeg sluttet å se på serien også. Det kan bli litt mye av enkelte momenter i serien, som trekker ned helhetsinntrykket om man ikke er superfan.

De andre sesongene har alltid begynt på en underholdende måte. Her føler jeg at det blir litt lite spennende handling og heller mer intriger og drama fra første stund. Det nye her er at denne heksen er kommet til byen og utgjør en trussel for vampyrene. Vanligvis er det innbyggerne i småbyen som har måttet kjempe mot en trussel der de har fått hjelp av vampyrene. Nå er det de sterkeste som blir satt litt på plass. Her får vi faktisk se en ganske ydmyk Eric og det er verdt noe. Men ellers er man begynt å bli litt lei av dette trekantdramaet med Bill, Sookie og Eric. True Blood følger omtrent samme oppskriften i hver eneste sesong og dette er ingen unntak. Det er også litt mye såpe i serien, nesten mer enn noen gang. Man drar ting maks ut og det er faktisk litt småkjedelig til tider å følge det som skjer her. Det er heller ikke fritt for sexscener, men det forventet du nok at det skulle være en del av hvis du har sett de andre sesongene. Det blir også litt forsøk på å skape humor innimellom, men jeg lo ikke minneverdig over de litt for oppbrukte vitsene som finner sted i denne sesongen.

Men om du har følgt med trofast til nå og likt det du har fått, vil du nok også like dette også. Her får de som er fan av Alexander Skarsgård mer å se frem til, da han får mer skjermtid enn noengang i True Blood til nå. Etter at Eric går gjennom en forandring er han den klart beste nye momentet i serien. Den nye heksen Marnie Stonebrook kan bare gå å legge seg og er det svakeste innslaget i True Bloods historie. Henne bare irriterer man seg maks over, med sitt lite fordelaktige utseende og den klagende innadvente nesesnakkingen hennes. Ikke er hun særlig sympatisk heller, og jeg missliker også slike medium som henne, selv om hun i følge serien er 'real deal' og ikke en del av Tom Strømnæss TV-Norgeshow, ‘Åndenes Makt’. Fiona Shaw ser litt ut som en heks, men har ikke nok karisma til å fylle rollen på en god nok måte og blir alt for veik.

Igjen føler man at rollefigurene blir lekt med og horet av de som skriver serien. Dette er ikke ulikt alt annet såpe man ser. Jeg kjente at i sjette episode begynte jeg å kjede meg litt. Jeg begynte da å miste tilliten til serien. Det ble for mye intriger og drama som jeg ikke føler jeg 'connecter' helt med. Man blir litt lei av det konstruerte dramaet. Alt kan vri og vendes på fra en episode til den neste. Det som ser ut som den sikre død, kan være en drøm eller noe annet billig triks for å skulle få deg til se neste episode. Jeg kjenner at jeg ikke liker å bli lurt. Men det er mye kjærlighetsintriger her som sikkert passer ypperlig for det kvinnelige kjønn, om man ikke er prippen nok til å avstøtes av all sexen som kommer i små porsjoner i tide og utide.

For å oppsummere så føltes denne sesongen dessverre som den svakeste. Man blir litt vel lei heksen Marnie og hun ødelegger hele sesongen sammen med et skakkjørt trekantdrama som vi er blitt litt vel lei. Men om en elsket forrige sesong så vil nok også denne sesongen falle i smak, selv om den sikkert ikke føltes som den beste. For mange er det nok å bare drømme seg bort i verdenen der alt kan skje. For meg skal det mer til enn det. For min del synes jeg dette ble litt kjedelig til tider. Jeg likte heller ikke slutten så godt. Jeg håper at neste sesong klarer å snu trenden, ellers kan min tålmodighet, selv som anmelder være borte.