Vi skal tilbake til småbyen Bon Temps i St. Bernard Parish i Louisiana. Den lille landsbyen har mildt sagt vært et senter for overnaturlige krefter og det kommer mer. Denne gangen sentreres historien rundt en av de eldste vampyrlordene. Vampyrlorden kjører sitt eget løp og trosser vampyrmyndighetenes forbud mot å drikke menneskeblod. Sookie har denne gangen mye å stri med og havner i vanskeligheter. Igjennom sesongen får vi avslørt hennes rolle i historien og hva hun egentlig er for noe...

Vi følger også de andre karakterene som vi er vant til å følge. Vampyren Bill er framdeles forelsket i Sookie, men får her store problemer med å forsvare henne og han blir etterhvert som en nikkedukke som jobber for å ikke få henne opp i mer vanskeligheter. Vampyrsheriffen Eric på sin side er jo heller ikke eldst lenger og har også sin agenda når det gjelder den nye truende vampyrlorden.

Jason på sin side er gått tilbake til å være den mindre smarte rollen som vi kjenner ham så godt i. Denne gangen har han lyst til å bli politimann, og får også jobbe en del sammen med den litt blomstrende Andy. Han blir forfremmet for sin takling av demonsaken som hele byen var involvert i, men som ingen egentlig husker noe fra. Jason handler mye med hjertet og forsøker med sin enkle logikk å gjøre det beste han kan.

Tara sliter med sorg over at hennes kjæreste Eggs døde, og sliter her med å tilpasse seg sin singeltilværelse. Hennes homobror Lafayete gjør hva han kan for å hjelpe sin søster. Og han får igjennom sesongen også et nærmere knyting til sin mor. Han møter også den store kjærligheten. Sam Merlotte forsøker å sjekke opp i sitt opphav og liker ikke helt det han finner. Hoyt og Jessica har sine problemer i sitt forhold og det blir litt av hvert for dem å rydde opp i.

Sesong 3 begynner mye friskere enn forrige sesong gjorde. Vi får et hopp i spenningsnivå som i begynnelsen kan konkurrere med første sesong. Vi får med andre ord underholdning fra første stund, og ikke slik som sesong 2 der du måtte vente en del episoder før det begynte å bygge seg opp til noe. Men dessverre daler spenningen en del mot midten av tredje sesong. Det var kult i begynnelsen å få avslørt nye elementer, men det blir ikke spennende nok i lengden. Sesongen går seg litt fast og stanger litt hodet i veggen. Det til tross for at dette har såpass mye forskjellige overnaturlige saker å by på. Mye av skylden må nok historien ta, fordi den føles litt for utstrakt og noe kunstig i det lange løp.

Nytt av denne sesongen er at en introduserer varulver. Og det er jo litt kult i seg selv. Jeg er dog litt skuffet over at de nesten ser ut som mennesker som shapeshifter om til ulver. Dette ser ut som et triks for å spare penger, fordi det hadde vært mye sminke og kostymejobb om serieskaperne skulle lage gode varulver. Det er jo litt enklere å lage vampyrene som egentlig bare ser ut som bleike mennesker og en sjelden gang viser sine hoggtenner. Jeg synes heller ikke at varulvene kommer helt til sin rett i serien. Det er litt artig å se hvor mektige de er, men etterhvert blir det ikke nok spenning knyttet til dem lenger. Som sagt får vi avslørt hva Sookie egentlig er og hva hennes rolle i universet er. Akkurat den historiebiten føles som det beste med hele sesongen. Vi har fått litt hint innimellom om hva Sookie er, men her kommer imidlertid hele avsløringen.

I sesong 3 går serien mer tilbake til røttene, nemlig at vampyrene er mye i søkelyset. I denne sesongen kommer de virkelig mer til sin rett. Vi får også avslørt en del nye detaljer om dem. Serien lever mer opp til sitt navn, True Blood. Vi får også veldig mye blod, gørr og action der vampyrer slåss mot hverandre. Vi får innslag av varulvene versus vampyrer, og også litt shapeshiftere. Sesongen kan også skilte med clifhangerslutter som manglet litt i forrige sesong.

Det kanskje dårligste i serien er rollefigurene. Mange av karakterene er mildt sagt så irriterende kjipe. Den såpemessige fortellerteknikken gjør det heller ikke noe bedre. Det får dem til å framstå som om de bare har sagmugg mellom ørene. Det er også ganske mange karakterer med i sesongen, og mange av dem bare er bare med for å dra ut handlingen. De blir daukjøtt som lett kunne ha blitt erstattes av statister. Jeg synes episodene burde vært kortere og mer intense.

Konklusjon
Jeg hadde håpet på at dette skulle bli mye bedre enn den litt skuffende andre sesongen. Lenge så det ut som om dette var en snuoperasjon, men serieskaperne klarte ikke å opprettholde kvaliteten i det lange løp. Jeg tror nok dette uten tvil er den dårligste HBO-serien som jeg har sett til nå. De er jo kjent for å levere nesten bare kvalitet, og dette er ikke direkte dårlig, men heller ikke godt nok til å fortjene et HBO-stempel. Det er noen lovende elementer, men i det lange løp klarer dette aldri å overskygge det faktum serien egentlig bare er en såpeserie for voksne. Slutten er heller ikke tilfredsstillende nok. Når terningen skal kastes , havner den på et svakt terningkast fire, men med en anbefaling for alle som digget sesong to, fordi dette føles omtrent like bra.