Durant tar over byen som den ledene gangster. Imens jobber forskeren Peyton Westlake med sitt vitenskapelige gjennombrudd. han forsøker å utvikle syntetisk hud. Peyton har klart å holde hudpartiklene stabile i hele hundre minutter før de bryter sammen i dagslys. Durant samler sammen en gjeng og trapper opp på Peytons laboratorium. Den hensynsløse Durant skyter Peytons kollega og brenner ned hele laboratoriumet. Peyton som som blir blitt slått ned, blir kraftig forbrent i brannen, men overlever med nød og neppe uten at noen vet det.

Peytons ansikt er helt brent bort og store deler av kroppen likeså. Han trenger hud og begynner å forske på ny hud i en forlatt lagerbygning. Det enste som står i hans hode er å ta hevn på Durant. Peyton infiltrere Durants bekjentskaper igjennom å konstruere hud slik at han kan ligne på hvem som helst. Det eneste som problemet er at huden bare varer i knappe hundre minutter, og det setter visse begrensninger. I tillegg begynner medisiner og operasjoner han fikk på sykehuset å spille alvorlig inn på hans psyke. Han blir mer og mer oppsett på hevn og mister sitt egentlige jeg. Til slutt blir han om til den mystiske undergrunnsmannen Darkman...

Konseptet er unektelig litt kult. En mann som kan innta flere forskjellige identiteter via vitenskap. I motsetning til en vanlig superhelt blir folk som ser Darkman svært redd og forferdet. Han er forbrent og mangler store deler av ansiktet. Derfor går han med bandasjer over ansiktet og hendene sine. Som de fleste superheltfilmer tenkte jeg kanskje at dette også var basert på en tegneserie, men nei, ikke denne gangen. Det er Sam Raimi selv som har pønsket ut plottet. Dette er bra funnet på, selv om manuset ellers kunne trengt mer jobbing med for å virkelig skinne.

Dette begynner imidlertid litt tregt. Det tar relativt lang tid før filmen kommer skikkelig i gang, men når den først gjør det så tar dette seg litt opp. Manuset blir litt i overkant for tydelig. Det mangler gode tvister underveis og litt mer flyt hadde gjort seg. Mot slutten derimot er det en god del action i lengre drag og det føles kult. Det er ikke noen scener som stikker seg ut som spesielt velgjorte. Ting blir veldig enkelt og litt for opplagt. Jeg lurer aldri helt på hva som kommer til å skje etter at filmen er kommet igang. Slutten er også litt for dum. Det er en del ting som irriterer meg underveis, som at ikke fysikkens lover gjelder i hele filmen. Som når en mann med håndjern på seg og faller ned mange titalls meter og blir reddet av at håndjernene treffer en stålkrok. Man hadde da hadde der revet av seg hendene.

Det er Sam Rami som har regien. Han er kjent fra Evil Dead-filmene og Spider-Man-filmene. Jeg ble derfor litt ekstra engasjert da jeg så hans navn på introtekstene i begynnelsen. Rami klarer seg greit, men dette blir nok litt sært og mørkt for de fleste. Det kom dog ikke som en overraskelse at dette blir mørkt, siden filmens tittel tross alt er Darkman. I tillegg merker jeg også at filmen begynner å dra på årene. Effektene er av det litt eldre slaget. Det merkes på filmen at har mange effekter som vi i dag kunne gjort minst tusen ganger bedre. Det lukter dårlig eller tidlig blue/green screen-teknologi lang vei. Det hadde vært bedre om filmskaperne holdt seg til effekter de kunne mestre. Danny Elfman gjør derimot en bra innsats på musikken. Elfman klarer å skape en gjenkjennelig theme som passer bra til filmens tema. Det blir også noe svart humor som passer godt inn med filmens mørke framtoning.

Liam Neeson spiller her hovedrollen som Peyton og hans alterego Darkman. Han er en god skuespiller som mer enn en gang har bevist at han virkelig duger på film. Hvem glemmer vel hans innsats i eksempelvis Schindlers Liste? I Darkman gjør han også en veldig stødig innsats. Han spiller en forsker som blir mørkere til sinns etter hvert som filmen skrider fremover. Neeson har et veldig sympatisk utseende og blir derfor et veldig stødig midtpunkt. I rollen som den hensynsløse Durant finner vi Larry Drake som du kjenner kjenner fra Lov og rett i LA (Gikk sin seiersgang på NRK på 1990-tallet der han spilte enkle Benny Stulwicz). Her spiller han også en rolle som ikke sier så mye. Han fungerer bare okei i denne rollen og han kunne nok vært litt hvassere i sin rolletolkning.

Jeg føler at det var rom forbedringen i filmen, men alt i alt er dette en helt grei film. Selve konseptet er jo lit kult og det er det som for min del trekker opp inntrykket. Jeg blir dog litt skuffet over gjennomføringen. Det hadde vært kult om denne filmen hadde fått en remake med dagens effekter og med et bedre manus i bunn. Dette er nok ikke noe for alle, men det er en helt okei film. Derfor deler jeg ut en sterk treer på terningen for en film som er fult severdig.