Etter å ha tatt sine første skritt inn i Jedi-verdenen, blir Rey med Luke Skywalker på et eventur med Leia, Finn og Poe som låser opp mysterier rundt kraften og hemmeligheter fra fortiden.

Så var den altså her - den nye Star Wars-filmen, The Last Jedi. Undertegnede hadde rigget seg til på bakerste rad i kinosalen med både atmos-lyd og en stor bøtte popkorn. Hårene i nakken reiste seg i forventning mens den velkente hymnen ble spilt og man på lerretet fikk en anelse om hva som lå i vente.

Dette er den lengste Star Wars-filmen hittil, med over 2 og en halv times spilletid, og jaggu ble mine skyhøye forventninger innfridd. Først bør jeg nok nevne at jeg er fryktelig glad i Star Wars-universet, noe jeg har vært siden jeg var en pur ung pjokk. Det har nok noe med at, kort fortalt, livet ikke tok den vendingen man ville det skulle gjøre, og filmer som Star Wars tillot (og tillater fremdeles) meg å leve meg totalt vekk fra virkeligheten i kinomørket.

I cirka 150 minutter så kan jeg parkere alt på utsiden av kinosalen. Jeg sitter med en klump i halsen og gledeståre i øyekroken mens jeg heier frem rebellene i deres kamp mot den grusomme overmakten. Jeg kan fordype meg totalt i universet, og jaggu hjelper ikke The Last Jedi meg godt på vei med dette.

Filmen innfrir på så mange nivåer. Herlige spesialeffekter, en flott videreutvikling av historien, store actionscener, den velkjente musikken er enda mer svulstig og filmen er full av honnører til de første filmene (dvs, 4, 5, og 6). Å se Mark Hamill og Carrie Fisher spille like godt som før, er en fryd for øyet - man kan liksom spore at de synes dette er gøy å være med på. Og synes man jobben sin er gøy, så skinner det gjennom i innsatsen.

Samtidig gjør Daisy Ridley (Rey), Adam Driver (Kylo Ren), John Boyega (Finn), Oscar Isaac (Poe) og alle de andre en utmerket jobb. Alle bidrar til at dette er en virkelig kamp mellom det gode og det onde. Det er science fiction, det er eventyr, det er fantasi - men likevel fremmer filmen budskapet om at hvis du tør drømme, hvis du tør kjempe, så er alt mulig.

Jeg triller en sterk femmer for filmen. Det er noe småplukk her og der jeg reagerer bittelitt på, som gjør at det blir veldig tydelig at det er Disney som har laget dette. Noen vil kanskje kalle dette bagateller, men for en fan så mener jeg enkelte ting kunne vært gjort litt annerledes, som ikke ville påvirket hovedhistorien i filmen uansett. Likevel, hovedhistorien i filmen er både engasjerende, spennende og rørende.

Jeg skal ikke si noe stort mer av to grunner. 1: Jeg har ikke landet helt enda etter denne opplevelsen, og 2: Jeg vil ikke røpe for mye. The Last Jedi er en slik film hvor det er best man går inn i salen uten å vite så mye på forhånd. 5 av 6 på terningen!