( - )

Star Wars: the Last Jedi er regissert av Rian Johnson og er den åttende filmen i hovedsagaen. Jeg holdte forventningene mine lave ettersom jeg syntes at Rogue One var en OK film og ikke en fantastisk bra film, men the Last Jedi er heldigvis en bra en. Jeg liker veldig godt filmstilen. Johnson har en unik visuell stil. Dette er kanskje den vakreste Star Wars filmen hittil. Anmeldelsen er uten spoilers.

Det fansen klaget mest på i the Force Awakens var at den var for lik a New Hope, men denne er en veldig annerledes Star Wars film en noen annen. Den er for øvrig også den minst likte filmen av fans på Rotten Tomatoes med 53 prosent, og kanskje den med flest overraskelser. Musikken var helt grei i the Force Awakens, men her er den fantastisk bra.

Humoren har også fått en del klager, men for meg virket den bra. Det er bare noen få tilfeller hvor humoren ikke traff.

Jeg likte også det de gjorde med Luke i filmen. Det er mange som har klaget på at det er ikke den Luke de husker fra den orginale filmene, men vi må huske at dette skjer 30 år etter Return of the Jedi. Jeg tror ikke det hadde gitt noe mening hvis han hadde vært den samme personen. Mark Hamill gjør sin aller beste jobb som Luke noen gang etter min mening. Carrie Fisher som Leia er som alltid veldig bra, men desverre er dette siste gang vi får se henne i rollen. (jeg viste ikke på dette tidspunktet at vi får se gamle klipp av henne i episode IX) Chewbacca har egentlig ikke så mye å gjøre annet enn å spise en porg. Jeg var egentlig livredd for at porgs skulle bli Jar Jar Binks 2.0, men heldigvis er de morsome på de beste måtene.

Daisy Ridley beviser igjen at hun er fantastisk i rollen som Rey, samme med Adam Driver som Kylo Ren. Poe (Oscar Isaac) fikk også mye mere å gjøre her enn i the Force Awakens. Finn (John Boyega) fikk noe å gjøre, men oppgavene hans var ikke fullt så interessante.

Finn støter på karakteren Rose (Kelly Marie Tran) som jobber som vedlikeholder for motstandsbevegelsen. De to drar til en by kalt Canto Bight, som er en slags casino by og den sidehistorien er veldig uinteressant. Den tar opp omtrent 25 minutter av filmen, men desverre er det relevant for resten av historien så den kan ikke kuttes vekk. Der møter vi også karakteren DJ (Benicio Del Toro) som jeg ikke skal si noe om for å ikke spoile noe, men det jeg kan si er at karakteren var helt katastrofal.

Vi møter også viseadmiral Holdo (Laura Dern) som tydeligvis har vært venn med Leia i mange år, men mer kan jeg ikke si før spoileravdelingen.

Dersom du ønsket å se mye mere av Snoke (Andy Serkis) her enn i the Force Awakens, blir du nok skuffa. Han er med i to-tre scener, og jeg må si at han gjorde ikke så mye annet enn å bruke kraften et par ganger. Samme med Captain Phasma, hun er mindre med her enn i Episode VII. General Hux (Domhnall Gleeson) har mer å gjøre, men er samme gamle Mr. Skrike til folk.

Vi finner også ut av hvem Reys foreldre er. Jeg skal ikke skrive det før i spoileranmeldelsen, men man kan si at jeg var veldig fornøyd med valget.

Som konklusjon likte jeg filmen, den har noen tempoproblemer i første akt og visse karakterer føltes hule, men ellers er dette en veldig unik Star Wars film.