Ett år er gått siden sist vi møtte Dag og vennene hans. Dag er tilbake og han er fremdeles samlivsterapaut. Han er begynt å bli enda mer lei både jobben sin og livet generelt, har begynt å drikke tett på brennevinet, og tar som før også valium fra Pezz-dispensere. Han tror fremdeles ikke på samlivet og mener de fleste par har best av gå fra hverandre og leve hver for seg med ensomheten som eneste trøst. Dag har aldri vært så langt nede før og begynner å droppe ut fra jobben. Alt går bare nedover og Dags drukning i alkoholen gjør at de rundt ham begynner å se at dette ikke kan fortsette. Dag trenger hjelp selv og er ikke i stand til å hjelpe andre lenger...

Åpningsscenen på episode to er svært vellykket gjennomført. Der får vi se den hårete Dag sovende på et utetoalett i en park. Han våkner av at vann spyles inn på toalettet som en rutinemessig rengjøring av toalettet. Dag kravler bort og åpner døren og slipper inn det irriterende sollyset på søndagsmorgen og han kryper ut og kler på seg. Han skjønner ikke at det har gått for langt før han i blackotfylla tar bilder av sitt erigerte lem og sender det på epost til søsteren sin og alle andre på adresselisten sin.

Etter dette opptrinnet erkjenner Dag at han trenger hjelp, og den som skal hjelpe er Benedicts stefar Ernst. Han har sin helt spesielle måte å hjelpe folk på. Ernsts livsfilosofi er svært enkel. Han ligger med alle han får lyst på og kan få. Han elsker så ofte han kan, spiser når han har lyst, drikker når han vil, reiser når han blir rastløs og jobber når han må. Han nekter seg ikke noe og det gjør ham lykkelig. Dag får sitt eget lille rom på behandlingssenteret til Ernst. Han får lære her at han ikke har allverdens med tid i livet og må leve hver dag som om han snart skulle ende livet av en dødelig sykdom. Ernst øser ut av sin menneskekjenneri og Dag lærer at han er en romantiker og ikke er en som ligger med alle og en hver. Ernst mener at Dag trenger å bli elsket og at han må finne en som er på samme sted i livet som han. Dette er harde ord for en som Dag.

Vi følger også Dags venner. Benedict begynner sesongen på ferie i Egypt med damen. Men han har ikke forandret seg det grann og er fremdeles som sexualitetens svar på Pol Pot. Han skal bare ned å ta seg en øl i hotellbaren, da han møter en lidenskapelig jente. Han blir selvsagt med henne hjem og ligger med henne. Når han våkner opp neste morgen viser det seg at han er i Libya. Vi møter også Eva som er dratt til Goa i India med sin lille sønn Leon. Hun finner ut hvem som er faren til barnet ved hjelp av en DNA-test. Det er ikke enkelt å være alenemor og det gjør at hun etter hvert reiser tilbake igjen til lille Norge. Dags assistent på jobben Malin Tramell er også heftig bekymret for Dag og forsøker å gjøre sitt ytterste for å hjelpe ham. Men det er ikke så lett å hjelpe en som Dag, og særlig ikke når han alltid parerer med at han er sjefen hennes. Hun prøver imidlertid å steppe inn de dagene Dag ikke møter på jobb og tar over litt terapautrollen. Noen må jo holde forretningen åpen når bromlebassen er ute og slikker alkohol.

Øystein Karlsen og Kristopher Schau står for både manus og regi og det gjør de ganske tilfredsstillende. Jeg liker godt måten serieskaperne har angrepet serien på og måten de presenterer ting på. Dette er en god dramakomedie som føles både artig og noe på et mer seriøst plan. Det blir også en del svart humor i det dystre. Vi har aldri hatt det så artig med å se ting gå rett vest. Seriskaperne bruker mange kule virkemiddel underveis for å få frem drømmer og syn. Disse scenene fungerer flott i serien og gir ekstra glans og krydder for det hele. De komiske scenene sitter virkelig og du får litt flashback til Pål Sletaunes Budbringeren og Amatørene her innimellom.

Denne nye sesongen har noe nytt å by på. Det er kanskje nok for mange å bare besøke Dag på nytt fordi de liker karakteren, men det hele føres samtidig litt videre fra forrige sesong. Sesongen blir enda mørkere, dypere og morsommere. Du introduseres for litt nye karakterer som spriter opp inntrykket. Inntrykket fra forrige sesong perfeksjoneres mer. Det hele blir enda mer absurd og du får en bedre balanse mellom humor og alvor. Jeg slapper mer av og stoler på at serien vil underholde meg med de artige karakterene og situasjonene som oppstår med dem. Det er gøy å se Dag utvikle seg, og han finner på en måte seg selv etter mange år i tåken.

Skuespillerne gjør en solid innsats. Atle Antonsen er nok en gang tilbake i hovedrollen som Dag. Og som Dag viser han at han hører hjemme. Antonsen er god på det å skape mørk dramakomikk. Han spiller sin karakter på en veldig menneskelig måte og klarer samtidig å levere i de scenene som oppfordrer til humor. Agnes Kittelsen fungerer flott som komisk innslag. Hun er god på timingen og får ting til å høres naturlig morsomt ut når hun snakker. Anders Baasmo Christiansen er også en svært god skuespiller og passer perfekt i rollen som sexavhengige Benedict. Tuva Novotny som er bedre kjent som søt kjæreste i ‘Jalla, Jalla’, fungerer flott som seriens sjarmtekke. Hun er den ultimate drømmedagen og er herlig søt. Rolf Lassgård er et funn for serien. Han viser seg som den store terapauten med pondusen til å tukte Dag. Han er så herlig fri og belærende. Hans utseende og oppførsel gjør at han nesten framstår som en kul versjon av John Goodman.

I det store og det hele var dette et svært gledelig gjensyn med Dag. Denne sesongen gjør mye mer av det du drømte om å oppleve i første sesong. Dette blir enda mer raffinert og inntrykket heves. Dag er en artig skrue som det er fascinerende å følge. Morsomt er det også og sesongen framstår vellykket i alle ledd. Dette norsk dramakomikk på sitt beste. Det er bare en rein bonus at ting er litt mørkt, sært og absurd. Dette er akkurat slik vi nordmenn elsker å underholdes av. Og med joviale og morsomme Atle Antonsen i hovedrollen blir dette raskt en favoritt som er perfekt for underholdning i høstmørket.