Dag starter i terapeutstolen. Han snakker vett inn i skolten et par som venter barn. Han er som vanlig overærlig og direkte, men begynner å få mer og mer smaken på livet og overrasker oss litt i denne sesongen. Dag har en helt egen måte å løse problemer på og her får vi se at han også sper på med mer positive egne erfaringer fra eget liv. Det er duket for siste farvel av Dag, hans samboer, hans venner og pasienter...

Det er gått en stund siden sist jeg besøkte Dag-universet. Dag er en helt unik serie med særegen sort humor. Dette er den fjerde og avsluttende sesongen av serien som har vært med oss helt siden 2010. Dag gir oss et herlig dystert univers med absurde og mørke komiske innslag som serveres oss på løpende bånd. Dette er sært til tusan, men jeg elsker det jeg får.

Dag (Atle Antonsen) er omtrent så lykkelig som han kan få bli i denne serien. Det innebærer selvsagt at han beholdt sine mørke sider og forsøker å elske dem rundt ham uten å miste seg selv. Han blir bedre og bedre til å også takle samlivet som han ved seriens start ikke hadde noe som helst tro på. Kolesterolet til Dag er skyhøyt, blodtrykket deretter og blodet hans er tykt som fløtesaus. Det gjør at han ikke kan spise smør, salt eller Bacon på tre måneder. Dette blir et mareritt for Dag så han må lage baconlampe som terapi.

Videre møter vi en Benedikt (Anders Baasmo Christiansen) kommer ut av fengsel. Han klarer som vanlig ikke å styre sin drift og ligger med alt og alle han kommer over av det kvinnelige kjønn. Han er en fuckup som nå forsøker å gjøre det rette for å kunne ta seg av sønnen sin. Men han gjør det på sitt egne vis som involverer at han møter drøssevis av problemer på sin vei. Benedikt får nye problemer i livet sitt, når hans eks drar tilbake til Serbia med sønnen deres. Og grunnen til det involverer fuckup-kusina hennes Dorina.

Faren til Bendikt er også med. Han tar farvell med sin store kjærlighet i livet. I begravelsen spilles det ‘Bom, bom, bom, bom, bobadilla life’ i kirken. Han blir også en viktig støttespiller for Dag i denne sesongen som i de forrige. Dags samboer Eva Holstad (Tuva Novotny) har levd et utsvevende liv på Goa og er nå klar for å binde seg mer enn noen gang før. Hun har et barn fra før av og snart blir hun og Dag foreldre til et nytt barn. Det gjør at hun også er inne på tankene til å fri til Dag for å gifte seg med ham. Dette blir ikke bare enkelt for Dag å takle. Dag klager selv om han har en kvinne han elsker og hun elsker ham igjen også.

Malin Tramell (Agnes Kittelsen) har mye penger etter at at folket elsker bøkene hennes. Men hun velger likevel å jobbe som sekretær for terapeutkontoret til Dag. Hun gjør det på sitt helt egne vis og ommøblerer ofte for å få inspirasjon til å skrive nye bøker. Malin gjør alle ting en gang så går hun lei. Hun får også finske flashback når hun drikker. Malin er så gjennomført rar at hun hadde passet perfekt inn i en hver Tim Burton-film.

Det er masse absurde og morsomme øyeblikk i denne sesongen. Vi får se Ernst drive på med slåsskamper i bur. Det er dritmorsomt når Bendict våkner opp hos en fremmed kvinne utem å vite hvor han er i verden og hva han gjorde dagen før. Det viser seg at han har latet som om han var Jon Fosse dagen før og snakket bergensk. Vi får se hvordan man kan bli 'døvpult'. En grevling går berserk i amfetaminrus. Det er flust med kjente skuespillere i serien. Blant annet får vi se Bjørn Sundquist og Anne Marit Jacobsen som et par der han mener hun er en kopi av kona hans. Han har lyst til å ligge med henne, men kan ikke fordi da er han utro. Olsenbandenfengselet er også med i serien.

Dag er en veldig helhetlig serie og denne siste sesongen spyr ut med referanser til de andre sesongene. Jeg opplever Dags univers som veldig helhetlig. Vi treffer igjen mye gamle kjente i denne fjerde sesongen, både når det gjelder venner av rollefigurene og gamle pasienter som man ikke har sett på en stund. Jeg ler høyt av dette flere ganger. Seriens tankegods virker også bra reflektert. Sesongen har en fortsettelseshistorie med god rød tråd.

Vi får også en viss psykoanalyse av livets mørke sider. Dialogen i Dag er veldig småsmart gjennomført. Visdommen er stor og det er masse kule sitater som Dag: ‘Alt er fint om natta, det er dagene så plager meg. Det er så mange av dem’. Karaktergalleriet er så herlig i Dag at det er vanskelig å bare ha en favoritt. Jeg veksler hele veien på hvem jeg liker best. Det er det sære mangfoldet i Dag som får meg til å le og fryde meg igjen og igjen.

Konklusjon
Jeg har alltid likt TV-serien Dag, men denne sesongen er mer helhetlig og veldig underholdningsmessig på hele veien. Noen av de forrige sesongene føltes ofte litt mer trist enn morsom. Denne sesongen er ikke variabel. Den er nærmest helt på topp hele veien. Det virker som om Øystein Karlsen og Kristopher Schau virkelig har overgått seg selv med denne sesongen. Selve sluttepisoden er veldig fint avrundende og noe som jeg føler de andre Dag-sesongene virkelig har manglet. Derfor er det ekstra kult at denne episoden er dobbelt så lang. Og selv om denne sesongen er noe lysere enn de andre, er det også nok av dystre øyeblikk som har vært svært så definerende for denne TV-serien. Det er spennende å være med på karakterutviklingen til Dag som var en som ikke trodde på parforhold til å gå inn i et selv. Også i denne sesongen blir vi med på hans reise inn i ekteskapet.