|
Anmeldelse av Dag - Tv-serie (2010)
|
Tv-serie: Dag (2010)
Kategori: Komedie
Land: Norge
Regi: Øystein Karlsen, Kristopher Schau
Spilletid: 20 min
Datoer:
| 2010-09-30 | TV-premiere | Norge |
Mediarating:
 4.7 av 6Filmkanaler / Streaming:
| TV2 | TV-Kanal |
|
|||||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (24 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (3)
|
||||||||||
|
Anmeldelsen:
Dag - Sesong 3 - Mer av Dag og hans problematiske verden
Publisert: [ 14. April 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||||||||
|
Terningkast:
Ingress: Dag er psykolog og driver praksis. Han lever i et forhold med sin Eva og sønnen hennes. Han har en spesiell venn i rundbrenneren Benedict, som har en helt egen evne til å suge til seg problemer. Dag går også i terapi selv hos Benedicts stefar, Ernst. Dag har en sønn også med en annen dame ved navn Trine. Han fikk sønnen sin dumpet ned i fanget og da han ikke valgte å leve med henne har han siden ikke har sett snurten av sønnen. Dag vil jo bare møte sønnen sin og får hjelp av Ernst til å muliggjøre det, men det er ikke enkelt fordi hun tar ikke telefonen og har hemmelig adresse. Dag prøver det han kan å leve så bra med Eva, men de er ikke så lykkelig som de hadde håpet på. Til tross for at mye føles greit for Dag og at han lever av å løse andres problemer så synes han ikke livet er lett... |
||||||||||
|
Anmeldelse: Sesongen kikkes i gang med at vi får høre krangling og så kommer Dags beste venn, Benedict, farende ut av et vindu i fjerde etasje og rett ned på asfalten med rumpen først. I vinduet står tre damer som liker det de ser, at Benedict lider litt. Men han reiser seg og går derfra mens han påpeker at han har rett til å se ungen sin. Dag er en spesiell type som velger å se det negative i alt. Han har en teori om at par helst ikke bør holde sammen, og derfor råder han alle til å gå fra hverandre i hans timer. De fleste par skiller seg jo ikke fordi de ikke forstår hverandre, men fordi de begynner å forstå hverandre. Dags resepsjonist Malin mener Dag er den eneste som har blitt slemmere av å oppnå kjærlighet. Malin på sin side skriver romaner som handler om Trond Espen Seim, men nå har hun begynt å skrive om krigen også. Man må jo utvikle seg som forfatter også som hun sier. Hun har dog litt problemer med å holde forskjell på livet og den fiktive universet som hun skriver om. Vi får med andre ord en god del artige absurde skildringer fra andre verdenskrig der vi får blant annet se henne ligge med Vidkun Quisling spilt av Trond Espen Seim. Nå får vi enda et gjensyn med den spesielle terapeuten Dag som takler sitt eget liv dårligere enn sine pasienter. Men her begynner denne sesongen en del lysere enn det som har vært tilfelle i de to første sesongene. Dag er fremdeles en veldig negativ fyr, men han har vokst litt med forholdet til sin Eva. Han har klart å komme seg ut av valiumsvalsen og er ikke så hard på flaska, men det er fremdeles et lite skritt frem før han kan kalle seg helt normal. Psykologer har ofte et rykte på seg for å være litt sære og egne, men jeg tror nok Dag er skrudd til noen hakk for å få ham til å passe litt bedre inn i denne litt svarte komiserien. Men i god gammel Dag-stil så skjønner man jo at Dag klarer å fucke til sitt eget frieri. Når sesongen får kjørt seg litt og kommer skikkelig i gang kommer dette mer til sin rett. Man merker at man hadde savnet Dag litt, selv om dette ikke er like bra som da Dag var på sitt beste, men likevel er det ganske greit levert. Dag er ikke en serie man ler spesielt høyt og lenge av, men den gir deg litt småkomiske absurde situasjoner som man bare elsker å se. Dette er med andre ord litt sær norsk humor med fokus på dramaet også, på samme måten som man er vant til blant de mange filmene som kom på slutten av nittitallet og godt inn på 2000-tallet. Man fryder seg litt over små morsomheter og de finurlige svarte komiglimtene. Dag kler å være mørk komedie og her føler jeg at den nye sesongen var litt mer tam i så måte. Her får vi mye psykoterapi og velartikulerte betraktninger av livet. Karakterene gjør jo mye av denne serien. Pasientene til Dag er ikke de eneste som sliter. Her finner man så mange som sliter på så mange forskjellige plan. Det er utrolig mye fuckups her. Benedict er en mann som har absolutt ingenting. Han er en mann uten hjem, ikke jobb, ikke samværsrett til ungen og heller ikke selvrespekt eller livsgnist. Benedict er med på å gjøre denne tredje sesongen litt mørkere enn den kunne blitt med bare en Dag som nærmer seg normalen. Men selv om tingene begynner lysere enn vanlig så får Dag også mye å stri med her. Han merker med andre ord for tredje sesongen på rad at ikke livet bare er noen dans på roser. Det blir som terapeuten til Dag som så treffende sier at livet har erklært krig mot Dag. Atle Antonsen spiller jo veldig bra som Dag og bærer mye av serien på sine egne skuldre. Atle Antonsen er et skikkelig sjakktrekk å ha med her og han befester seg igjen som en av våre mest folkekjære komikere og karakterskuespillere. Han får også hjelp av en svært så velspillende Anders Baasmo Christiansen som den rævkjørte Benedict, Agnes Kittelsen er morsom og kvikk som den drømmende Malin Tramell og Tuva Novotny er søt og sjarmerende som Dags motstykke i Eva. I andre mindre bærende roller finner vi Rolf Lassgård og Ine F. Jansen. På de minste rollene finner vi også gangen en god del kjente skuespillere som: Dennis Storhøi, Andrine Sæther, Ingrid Bolsø Berdal, Pål Sverre Valheim Hagen, Trond Espen Seim, Jon Øigarden og Kristoffer Joner. Som konklusjon synes jeg at dette var ganske greit i igrunnen. Denne tredje omgangen er ikke like gjennomført som sesong to, men den er absolutt godkjent selv om sesongen til tider går litt rundt grøten. Øystein Karlsen som står bak manuset er en kreativ fyr som skaper mye dyster komikk. Dag er fremdeles en dramakomedie som spiller på flere strenger. Her er det mye alvorlige livsproblemer blandet med problemer med det å skulle leve sammen som et par som blir skildret fra veldig mange hold. Hele veien balanserer dette på en tynn knivsegg mellom å være troverdig og helle over i det absurde og latterlige. For min del synes jeg sesongen klarer å engasjere deg nok og at den klarer å fullføre det den forsøker seg på med tanke på karakteroppbygning, humor og en viss dose alvor. Det er kanskje litt vel sexfiksert til tider og det bidrar selvsagt karakteren Benedict heftig til å understreke. Man liker også den intellektuelle dialogen. Selv om sesong tre ikke gjennomfører så godt som de andre sesongene, så er det også mye svart moro her å ta fatt i. |
||||||||||
