| Logo
Anmeldelse av The Crow - Film (1994)
Film: The Crow (1994)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Action, Thriller, Fantasi, Drama, Kriminal
Land: USA
Regi: Alex Proyas
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 1994-11-04 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.6 av 6
Keyword: Kult, Hevn, Superhelt

Serie: Crow
| The Crow (2024) | The Crow: Salvation (2000) | The Crow 2 (1996) | The Crow (1994)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker)

Podcaster episoder om film: (1)
Attack of the killer kast   [2020-12-02]
Episode 125: The Crow

Andre anmeldelser på filmen: (2)
[2014-08-31] - Hevn, liv, død...og en kråke? av Ole
[2025-05-20] - Fungerer denne kultklassikeren fortsatt? av Torstein



Anmeldelsen:

Visuelt tiltalende, mørkt og dystert

Publisert: [ 8. April 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Ett år er gått siden rockeartisten Eric Draven og kjæresten Shelly Webster døde rett før deres store bryllup. Sarah var deres venn og bodde med dem. Hun har erfart en rekke i livet i forhold til hennes lave alder. Når en bygning brenner ned, er det bare aske tilbake. Det trodde hun gjaldt for alt som for familier, venner og følelser. Men nå vet hun at hvis bare kjærligheten er ekte, og to er bestemt for hverandre, kan ikke noe skille dem. Her får vi se hva som skjer når en kråke kommer på graven til Eric Draven og vekker ham til live igjen. Eric har nå fått store krefter og er svært forbannet på de som drepte ham og hans store kjærlighet. Han skal nå forsøke å få sin rettferdige hevn over de som meningsløst drepte både ham og den som betydde mest for ham i livet når han levde det...

Anmeldelse:
I begynnelsen her får vi se den mørke storbyen Detroit den 30 oktober på den såkalte djevelnatten. Det brenner heftig av en rekke bygninger i byen og sirenene uler konstant gjennom den mørke natten. Vi flyr over hustakene mens en jentestemme forteller at folk en gang trodde at når noen døde ble sjelen deres brakt til de dødes land av en kråke. Men noen ganger skjer det noe så forferdelig at en fryktelig sorg fester seg til den hvileløse sjelen. Og noen andre ganger bringer kråken sjelen tilbake så den kan gjøre godt igjen det fæle. Så kikker vi inn i et rundt vindu i øverste etasje i et stort hus. Vinduet er knust og politiet er på pletten og undersøker stedet. En mann ligger død på asfalten nedenfor vinduet og blir lagt på båre med et hvitt laken over. I rommet i øverste etage er det full aktivitet hos kriminalteknikerne for å finne ut av hva som har skjedd fordi det ligger også en skadet kropp der oppe i det røde rommet. Det henger også en brudekjole der oppe fordi Shelly Webster og Eric Draven skulle gifte seg dagen etter på Halloween. Det er rapportert om 143 branner denne natten så det er litt av en natt. Så kommer en jente på rullebrett til i folkemengden rundt liket utenfor. En helsort kråke sitter å kikker ned på det hele fra høyden. Jenten som heter Sarah går bort til båren der Shelly ligger og forsøker å høre om hva som har skjedd. Sarah snakker så med politifolkene og hun forteller at Shelly ikke er i slekt, men bare en som passer på henne. Sarah er venner med Shelly og Eric. Sarah får fortalt at Eric er død og at Shelly sannsynligvis snart vil dø. Hun blir lei seg og politimannen sier at det vil gå bra.

Manus er basert på James O'Barrs tegneserie med samme tittel publisert i 1989. Den er noe som gjør en flott utgangspunkt for en film uten at jeg har lest tegneserien. Verdenen her er svært mørk og dyster og annerledes mye annet man har fått på film. Det med at mennesker kommer tilbake fra de døde som en udødelig kar med store krefter er jo gjort før, men ikke helt som dette. Man liker måten denne filmen forteller historien på. Den døde Eric Dravens sjel kommer tilbake ved hjelp av en mystisk kråke som føler han gjennom hele filmen. Historien her er kanskje litt enkel til tider og kunne nok hatt bruk for å være litt lengre for å bygge opp mer stemning her, men man klager ikke nevneverdig over det. Det blir en veldig mystisk blanding her når den snille Eric Draven skal rydde opp i underverdenen som forårsaket hans tragiske unødvendige død. Man får en sympati til den mystiske Eric som er hard, men dødelig rettferdig. Han bærer også en hvit sminke i fjeset med en mørk lebestift og et langt svart bølget hår.

Alex Proyas viser at han er en stor filmskaper her. Dette er hans store gjennombrudd. Her har han laget en herlig mørk gjennomført film der han får utrolig mye ut av historien og han forteller dette på en svært stødig måte. Her aner man konturene av en regissør som noen år etter kommer opp med mesterverket Dark City. Det er også en masse mørke men vakre skildringer her også. Han får selv kråkene til å glinse gjennom linsen. Det visuelle er svært innbydende her og spiller på mange strenger for en 90-tallsfilm å regne. Her får man en rekke triste flotte scener der regnet hamrer ned i de skitne gatene. Det blir også en god del bruk av symbolikk som er med på å bygge opp en mystisk og skummel stemning i filmen. Musikken er også svært bra her med toner fra blant annet The Cure, Nine Inch Nails, Rage Against The Machine og Pantera. Tungrocken gjenspeiler det mørke i filmen her på en mesterlig måte innimellom.

Brandon Lee spiller hovedrollen her som Eric Draven. Som sønn av kampsportskuespillerlegenden Bruce Lee skulle også han forsøke å bane vei inn i Hollywoods harde sirkus. Brandon Lee hadde en relativt kort karriere og fikk aldri helt sitt store navn på stjernehimmelen. Denne filmen er hans siste film og det er som et verdig farvel med en bransje han elsket. I The Crow må han sies å gjøre en svært god prestasjon som en nesten Heath Ledgers Joker-aktig rolle. Og som Ledger måtte også Lee bøte med livet i alt for ung alder og han døde under under svært mystiske omstendigheter da han ble drept av en løskule med bare åtte dager igjen av filminnspillingen. Det er nok mye av grunnen til at denne filmen huskes den dag i dag. Man klarte også å sluttføre filmen ved hjelp av litt datatriks etter ønske fra familien hans. I andre roller finner vi Michael Wincott (“De Tre Musketerer" og "Robin Hood") som gangsteren som styrer underverdenen her, noe han passer som hånd i hanske til med sin mørke stemme og hans spesielle kalde ansiktsglød. Man treffer også Ernie Hudson (Ghostbusters) som spiller politimannen som etterforsker sakene her. I tillegg får man kjente fjes som Bai Ling, Tony Todd og Jon Polito.

Dette kan nok for noen blir for mørkt og dystert og på den måten forsvinner underholdningen for dem ut av filmen når man ikke helt klarer å leve seg inn skikkelig i filmen. Men dette er en film som alle gother nok vil drepe for å se. Det er masse mørk tøff action her. Det er ikke rart at denne filmen blir sett på som en kultfilm. Filmen er nok best skapt for at tenåringer skal like dette, men det hele er også god filmmagi for resten også om man liker sjangeren. Proyas har gjort veldig mye riktig her og får denne filmen til å framstå som svært severdig gjennom det hele. Jeg velger å gi dette en svak femmer på terningen fordi dette er med på å skape en unik stemning for sin tid. Slutten er også passe dramatisk og spennende den også.