|
Anmeldelse av Cloud Atlas - Film (2012)
|
Film: Cloud Atlas (2012)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Sci-Fi, Mysterie, Drama
Land: USA
Regi: Tom Tykwer, Lana Wachowski
Spilletid: 172 min
Datoer:
| 2013-03-08 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4 av 6 |
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (48 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Eter på seg, også etter at man har forlatt den
Publisert: [ 20. Mars 2013 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Det er veldig vanskelig å oppsummere hva Cloud Atlas egentlig handler om gjennom et par setninger, men jeg skal forsøke. Vi er ombord på et skip på havet i 1849. I 1936 møter vi en ung britisk komponist som skriver symfonien som han kaller Cloud Atlas. En journalist befinner seg i 1973 og i 2012 følger vi en bokutgiver. I nye Seoul i 2144 møter vi en klone som lever i fangenskap. Sist men ikke minst følger vi en skogmann i 2321 etter jorden har falt. Alle befinner de seg i en kamp for å frigjøre seg. Man får se hvordan individuelle handlinger påvirker hverandre fremover i tid. De lever sine liv på forskjellige måter og gjenfødes til nye mennesker... |
|||||||
|
Anmeldelse: Cloud Atlas baserer seg på en roman av David Mitchell. Filmen forsøker å være så veldig mye og den lykkes også tidvis på det den forsøker seg på. Dette er jo et megaambisiøst filmprosjekt, kanskje det mest ambisiøse jeg har sett regissører forsøke seg på noensinne. På regien finner vi søsknene Lana og Andy Wachowski sammen med komponist og regissør Tom Tykwer. Matrixsøskene skildrer fremtiden på en flott måte mens Tykwer skaper øyeblikk i fortidsskildringene. Filmen er en gedigen episk stykke kunstfortelling og man ser raskt at dette nok rommer en bok som i utgangspunktet nesten var umulig å lage film om og da mest med tanke på å treffe et bredt publikum, som det denne ikke gjør. Men dette er et meget hederlig forsøk på å skape en film om alt og ingenting i kampen for å frigjøre seg. Alt henger riktignok sammen med en liten rød tråd selv om det tar litt tid før man får sammenhengen. Da jeg så den første timen tenkte jeg at dette ikke var noe særlig, men etter hvert som jeg så kjøpte jeg det jeg så mer og mer. Filmen ble mer og mer engasjerende jo mer man ser. Det er jo en utrolig lang film og så mange historier man følger, så i begynnelsen har man ikke helt overblikket over hva som egentlig skjer. Man skjønner ikke sammenhengen og man får i starten bare korte blikk av de forskjellige historiene. Alt blir dog fortalt vekselvis i rekkefølge og man får mer og mer tid hos med de enkelte historiene etter hvert. Det hadde nok vært kult å sett den første timen om igjen etter at man skjønner mer av sammenhengen og kjenner karakterene bedre. Det er også en god porsjon humor i filmen og filmen forsøker å gi oss noen latterkuler små latterkuler innimellom. Noen ganger er det derimot litt krampaktig humor og det var det jeg likte dårligst med denne filmen når filmen gikk over grensen, men det var jo slik at etter hvert som man begynte å kjenne rollefigurene likte man deler av forsøket på en litt hjertevarm koselig humor. Men dette er ikke en film for alle. Cloud Atlas kan kanskje bli litt for langdryg for noen og om man leter etter meningen med filmen og det filmskaperne vil si deg så kan det være litt tåkete til tider. Men dette er litt som å se Paul Thomas Andersons Magnolia, som forøvrig er en av mine ynglingsfilmer. Man vet ikke alltid hva man får, men det ser flott ut og vekker gode og sterke filminntrykk. Om handlingen så kjenner man seg igjen i menneskene og livene deres. Filmen viser som Magnolia en rekke menneskeskjebner, bare at her får man dem på tross av tidsperioder med flere hundre år i mellom, og ikke heller så fult av tilfeldigheter. Man viser her at mennesker er bare mennesker og ikke endrer seg så mye selv om de lever i en helt annen tid. Vi ønsker å være så fri vi kan og her får vi også en preken med på handelen med gjenfødelse og også litt filosofi med på kjøpet. Det er utrolig kult å se hvordan en knippe skuespillere har utrolig mange roller fordelt på mange liv og tidsperioder. Sminkeeffektene fungerer og ofte er de velkjente skuespillerne vanskelig å kjenne igjen. Arsenalet her blir spilt av storheter som Tom Hanks, Halle Berry, Hugh Grant, Jim Broadbent og Hugo Weaving. Det er imponerende å se spennet i rollene som disse skuespillerne gestalter og de har jo ikke bare en rolle hver å sjonglere med, så dette har nok vært en utfordrende film å spille i. Jeg må si at Cloud Atlas er en film som har mye på hjertet og rommer mye form for tolkning og inntrykk. Dette er ingen lettvekter av en film, men den er også bra konkret i den røde tråden og det handlingen vi får fortalt gjennom menneskene vi møter. Noen blir kanskje litt skuffet over hva filmen handler om og hvordan ting blir presentert, men for min del synes jeg Cloud Atlas er en film som jeg er glad for å ha sett. Det så også ut som folk i kinosalen koste seg da de så den og lo med på de rette stedene. Den store publikumsmageneten er dette dog ikke, men langt unna noe dårlig film av den grunn. Jeg ruller en forsiktig femmer for noe som gav meg mer enn den tåkete konklusjonen på Matrix-trilogien. Skal bli moro å se denne filmen om igjen når det har gått en stund for å dykke mer ned i detaljene. Cloud Atlas deler nok folket i to. Enten elsker du den eller hater den for sitt forsøk på å skape noe storslagent. |
|||||||
