| Logo
Anmeldelse av Cloud Atlas - Film (2012)
Film: Cloud Atlas (2012)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Sci-Fi, Mysterie, Drama
Land: USA
Regi: Tom Tykwer, Lana Wachowski
Spilletid: 172 min
Datoer:
| 2013-03-08 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4 av 6
Keyword: Bok, Mysterium, Tom Hanks

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (48 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (2)



Anmeldelsen:

Et episk mesterverk

Publisert: [ 7. Mars 2013 ]
Skrevet av: Jacob Andersen

Terningkast:


Ingress:
Hvordan påvirker individuelle handlinger hverandre i fortid, nåtid og fremtid? Kan et mord i én tid, forvandles til en heltedåd i en annen? Kan en god handling i dag ende med en revolusjon i en fjern fremtid? Seks historier i fra seks forskjellige tidsepoker, første i år 1849 og siste i år 2321.

Anmeldelse:
Cloud Atlas er en sjelden film på mange måter. Selve filmen er et eventyr av dimensjoner, og historien om hvordan filmen ble til er en liten historie i seg selv. Under fire år med utvikling møtte prosjektet på flere økonomiske utfordringer. Noe som førte til at prosjektet nesten ble skrinlagt flere ganger. Skaperne av Cloud Atlas har gitt et entusiastisk crew takken for at filmen ble laget, og særlig Tom Hanks. Warner Bros. hadde sett på regnestykket og bestemt seg for å trekke tilbake pengene og tilbudet de hadde gitt. De erklærte filmen død. Hanks sa da "Let’s do it. I’m in. When do we start?" noe som ga regissørene en ny tro på at de kunne få laget filmen. Agentene til skuespillerne advarte mot prosjektet fordi filmen ikke hadde penger. Hanks var alltid den første som satte seg på flyet og når han gjorde det tenkte de andre skuespillerne "Well, Tom’s on the plane, we’re on the plane". Wachowski-søskene omtalte det som "It was like this giant leap of faith. From all over the globe.". Filmen endte opp på et budsjett på 102 millioner dollar. Pengene kom fra uavhengige selskaper og bl.a. 20 millioner dollar fra den tyske regjeringen. Noe som gjør Cloud Atlas til en av de dyreste uavhengige-filmene noensinne.

Historien om hvordan Cloud Atlas ble til er langt fra det eneste sjeldne med filmen. Cloud Atlas har noe så uvanlig som tre regissører. Noe som gjør den til en av få filmer i historien hvor tre regissører deler like mye regikreditt. Dens tre regissører er Tom Tykwer (Run Lola Run, Perfume: The Story of a Murderer og The International) og Wachowski søskenparet (Matrix trilogien). Det hele er basert på en bok skrevet av David Mitchell, med samme navn som filmen, fra 2004. Ikke bare deler de tre regissører ansvaret, men de har regissert hver sine epoker. Andy og Lana Wachowski regisserte 1849, 2144 og 2321 epokene, mens Tom Tywker tok for seg 1936, 1973 og 2012 scenene. Litt av ett sjakktrekk! Å la skaperne av The Maxtrix ta fremtidsepokene 2144 og 2321 har gitt et fantastisk resultat. Som om ikke dette var utrolig nok har hele filmen blitt laget med to helt forskjellige enheter. Tywker hadde et crew og Wachowski-søsknene hadde et annet, foruten om skuespillerne. Når du ser Cloud Atlas på kino kommer du til å bli enda mer imponert over at de hadde hvert sitt crew. For den ene epoken veves sammen med den andre uten problemer, først og fremst takket være regien, men også alle de som har jobbet med kulisser og sminke, og med musikken naturligvis.

Nå må vel Cloud Atlas nærme seg en vanlig film snart tenker du kanskje. Men langt ifra. Bare hør på dette her. Alle skuespillerne har flere roller i filmen, fordelt i ulike epoker, raser og kjønn. Med andre ord spiller f.eks Hugo Weaving (Agent Smith i Matrix og Elrond i LOTR) en kvinne i en epoke og en asiater i en annen. Weaving føyer seg inn i rekken av et strålende ensemble med nevnte Tom Hanks, Halle Berry, Jim Broadbent (Harry Potter), Jim Sturgess (Across the Universe og 21), Ben Whishaw (Skyfall og Perfume: The Story of a Murderer) og Hugh Grant (Notthing Hill og Love Actually) for å nevne noen av de totalt 13 (!) skuespillerne som er med i minst tre av de seks epokene. Noen av dem er med i alle seks og det er ikke annet å gjøre enn å beundre hvor bra sminket disse skuespillerne er og i enda større grad bli imponert over deres skuespill. Tenk hvilken enestående mulighet det må være for en skuespiller av for eksempel Tom Hanks sitt kaliber og få spille så mange ulike roller i en og samme film. Sminkingen er gjort så bra at jeg noen ganger ikke vet om jeg ser på f.eks. Halle Berry eller Hugh Grant! Det kaller jeg et godt stykke arbeid det.

I høst hadde filmen premiere i USA. Den delte kritikerne i to leirer. Kanskje verdens mektigste og mest kjente filmkritiker, Roger Ebert ga filmen fire av fire stjerner og kalte den "one of the most ambitious films ever made". Time Magazine tok på den andre siden og kalte Cloud Atlas fjorårets aller verste film. Cloud Atlas har klart kunststykke (?) å havne på flere årets beste- og årets verste-lister. Til kritikken uttalte Andy Wachowski følgende: "As soon as critics encounter a piece of art they don’t fully understand the first time going through it, they think it's the fault of the movie or the work of art. They think, 'It's a mess [ ...] This doesn’t make any sense.' And they reject it, just out of an almost knee-jerk response to some ambiguity or some gulf between what they expect they should be able to understand, and what they understand.".

Hva handler Cloud Atlas egentlig om? Det er umulig å skulle fastslå alt Cloud Atlas har på hjertet etter å sett den bare en gang, men noen ting går igjen. Særlig undertrykkelse, frihet og kjærlighet. Tre temaer som står sentralt, særlig de to siste, som ofte er å finne i film, men ikke slik som her. Det er nemlig briljant hvordan Cloud Atlas får frem hvordan mennesket strever etter frihet enten det er en eldre mann sperret inn på et gamlehjem i år 2012 eller en i år 2144 som lever et robotaktig liv med fare for å bli henrettet ved tegn på uvilje. Kjærlighet går igjen i mange filmer. Den største kjærlighetshistorien i Cloud Atlas er mellom to homofile. I mange Hollywoodfilmer spiller homofile par enten stereotyper eller comic relifes, ofte også begge. Mer seriøse "homofile filmer" som jeg kommer på i skrivende stund er blant annet Brokeback Mountain, Milk og Philadelphia. Hva de tre har til felles er at alle kostet mellom 14 og 26 millioner dollar. Det finnes naturligvis drøssevis av filmer som tar homofile karakter seriøst, men det jeg prøver å komme frem til er at svært svært få, om i det hele tatt noen filmer med budsjett i 100 millioner dollars klassen gjør det. Så godt jeg kan huske. Cloud Atlas behandler deres kjærlighetshistorie som alle andres i filmen. Med tanke på at de ikke gjør noe ekstra ut av at paret har den legningen de har. Det er befriende å se en storfilm som gjør slikt. Cloud Atlas er sånn sett virkelig en film for tiden vi lever i.

Cloud Atlas er en kolossal film. Den varer i nesten tre hele timer, og man ser likevel når rulleteksten kommer at de har kuttet ned mye. Den har fått kritikk for å være for lang. Jeg fant den ikke det spor kjedelig av den grunn. Cloud Atlas har masse energi og mye den vil si. Angående det sistnevnte har den fått kritikk for å prøve å si og være veldig mye for å ende opp med det motsatte. Og den har fått kritikk for å være for avansert og innviklet. Jeg er helt uenig. Av å lese denne omtalen her kan det virke som om jeg har gledet meg til filmen i måneder. Slik er det ikke. Jeg var faktisk i tvil om jeg i det hele tatt skulle se den og jeg visste minimalt om den. Du trenger ikke å sitte å jobbe febrilsk med å få tråder til å gå overens og karakterer til å passe sammen. Cloud Atlas er ingen konkurranse. Det er på en måte ingenting "å skjønne", det er ikke noe mattestykke å regne ut av. Filmen prøver ikke å lure deg eller villede deg. Jeg tror flere som ser filmen går i den tabben at de psykisk jobber intenst med konsentrere seg og prøve å holde oversikten også gir de enten opp håpet halvveis ute i filmen (grunnet dens lengde) eller så holder de helt ut og blir skuffet fordi de ikke fikk noe mer tilbake. Men Cloud Atlas er hverken krim eller mindfuck. Det eneste den krever av deg er at du følger med på filmen som du gjør når du ser en hvilken som helst annen film på kino. Og gjør du det blir du også betalt emosjonelt. Filmen er intrikat fordi den hopper fra en tidsepoke til en annen, men du trenger ikke å skrive huskelapper. Bare len deg tilbake og filmen vil flyte av gårde og fortelle om mennesker, om frihet og kjærlighet, på en måte du aldri har sett maken til før.

Jeg fant Cloud Atlas magisk. Det er ikke sikkert du vil gjøre det samme, men filmen er uansett en opplevelse å få med seg. Enten du vil like den eller ei. I denne omtalen har jeg ikke gått så veldig mye inn på det jeg pleier å nevne av hva jeg liker i en film når jeg gir gode terningkast, men jeg kan si at jeg likte alt. Om den var "perfekt" eller ei, gidder jeg ikke å bry meg om. Den kunne helt sikkert vet både bedre og dårligere, men jeg fant den helt fantastisk. På starten er man kanskje litt forvirret, men det er bare å lene seg tilbake og følge med. Ikke gjør tabben jeg tror noen anmeldere gjorde, altså tro at de ser en langt mer innviklet film og deretter bli skuffet etterpå fordi de ikke fikk hva de forventet. Cloud Atlas handler som sagt om mennesker. Den er ikke kalkulerende logikk. Filmen er så vakker som en film kan bli, cinematografien er helt nydelig. Musikken praktfull. Spesialeffektene topp. Historiene fra de seks ulike epokene er imponerende spennende. Klippingen mesterlig. Tempoet veksles glimrende. Skuespillet fenomenalt. Cloud Atlas er ikke langt unna å sprenge noen barrièrer for hva en kan forvente av storfilmer. Alt i alt er dette det jeg vil betegne som et episk mesterverk.