|
Anmeldelse av Cloud Atlas - Film (2012)
|
Film: Cloud Atlas (2012)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Sci-Fi, Mysterie, Drama
Land: USA
Regi: Tom Tykwer, Lana Wachowski
Spilletid: 172 min
Datoer:
| 2013-03-08 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4 av 6 |
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (48 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Imponerende filmatisk symfoni
Publisert: [ 7. Mars 2013 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Hvordan påvirker individuelle handlinger hverandre i fortid, nåtid og fremtid? Kan et mord i én tid forvandles til en heltedåd i en annen? Kan en god handling ende med en revolusjon i en fjern fremtid? |
|||||||
|
Anmeldelse: Dette er sentrale spørsmål som stilles i den bestselgende romanen ”Cloud Atlas” av David Mitchell. Ikke de enkleste problemstillingene og settingene altså å lage film av dette. Søsknene Lana og Andy Wachowski har sammen med komponist og regissør Tom Tykwer begitt seg ut på å filmatisere denne gedigne episke fortellingen. Hele tre regissører på en film hører til sjeldenhetene, men kanskje har det også vært et sjakktrekk i og med alle disse historiene og karakterene som skal veves sammen. Tykwer har også stått for musikken, et lydspor som flere ganger frembringer gåsehud og emosjoner i fleng. Gjennomgangstemaer vender stadig tilbake og binder ting sammen, samtidig som vi også får servert fornøyelig genrevariert musikk i forhold til ulike tidsperioder. Handlingsspennet i ”Cloud Atlas” går over hele 500 år, og vi følger mennesker som møtes og gjenforenes fra ett liv til det neste, for alt har nemlig en sammenheng og er knyttet sammen. Sentrale spørsmål og problemstillinger som religion og tro, livet og døden, handling, årsak og virkning, har alltid opptatt oss og har da også vært et stadig tilbakevendende tema også innen film. En haug med kjente navn gestalter de mange rollene i denne sagaen. Skuespillere som Tom Hanks, Halle Berry, Hugh Grant, Jim Broadbent, Hugo Weaving, Ben Whishaw, James D’Arcy, med flere, har jammen meg 4-5 forskjellige roller hver. Som du kanskje skjønner har dette bydd på store utfordringer, ikke minst for sminkeavdelingen som virkelig har fått svingt dekkstiften, brunkremtuben og maskaraen, samtidig som at ansiktsprotesene florerer blant karakterene. En kan si mye om alle de omsminkede variantene av Hanks, Grant, Berry og co, for enkelte virker mindre vellykkede, men heldigvis er flertallet svært gode og fascinerende. Karakterenes varianter som menneske/skapning er med på å understreke den drivende, varierte og tidvis krevende historien, men regissørtrioen må sies virkelig å ha klart å holde tungene rette i munnen i stor grad da man føler man klarer å henge godt med fra start til slutt. Som en rød tråd bringer musikken alle scenene sammen og det hele blir som en slags eviggående syklus og livsprosess, filmatisk som om man aldri får de helt store markante pausene i filmen. Dette oppleves heldigvis ikke slitsomt fordi variasjonene mellom drama, action, spenning og relasjoner er såpass godt variert og fordelt. Slik Paul Thomas Andersons ”Magnolia” (1999) også i stor grad føltes som en eneste lang sammenhengende filmatisk symfoni, slik har også ”Cloud Atlas” denne vellykkede, behagelige stemningen, fremgangen og evnen til å sluke deg inn i seg. Det er en fryd å se disse skuespillerne slå seg løs i mange forskjellige roller, den ene rarere og mer eller mindre vellykket, etter den andre. Man skjønner altså etter hvert hvorfor denne historien har blitt omtalt som svært vanskelig å filme. Dette ligger noe i en rimelig innviklet og ’over the top’-aktig fortelling, men først og fremst byr det på utfordringer blant karakterregisteret med troverdiggjøring av alle disses personligheter, sminken deres, med mer. Bli gjerne sittende igjen mens rulleteksten går så får du garantert flere overraskelser i hva karakterene og sminken av dem angår. ”Cloud Atlas” har, tatt utfordringen med å filmatisere dette i betraktning, blitt til en meget velregissert film. Ikke bare virker det som om man har holdt god greie på historien og tids-/karakterlinjene, selve sammenhengen er både behagelig og vakker, oppslukende og drivende effektiv i den store filmatiske stil- og genreblanding dette er. ”Cloud Atlas” er en klassisk publikumsdeler av en film. Den avhenger av at du kjøper og klarer å leve deg inn i det som utspiller seg på skjermen, til tross for historiens pompøse overintellektuelle handling og den svært sentrale sminken av skuespillere og karakterer. Dette kunne lett blitt til en salig røre av forvirring, rot og usammenhengende flettverksepisoder, men dette trekløverets regi har utrolig nok klart å unngå dette. Hele sulamitten hyller vennskap og kjærlighet mellom mennesker, uansett rase, hudfarge, kjønn eller legning og velplasserte følelsesmessige toner i filmen gjør at man tenker tilbake på Wachowski-søsknenes ”Matrix”-trilogi som iskald og følelsesløs i forhold! Det er dog heldigvis ikke for mye av det gode denne gang, men akkurat nok til at man føles godt berørt når man går ut av kinosalen. |
|||||||
