Året er 2154. Jorda er kraftig overbefolket og overopphetet. Derfor råder det en litt desperat stemning blant jordboerne sider av sykdom og elendighet. I en gigantisk romstasjon ved navn Elysium, som befinner seg i rommet tett knyttet til jorden, er tilstanden noe helt annet. Der lever de rike og velter seg i luksus og har maskiner som gjør at de kan kurere alle slags sykdommer og nærmest leve evig. Max er en av jordboerne som drømmer om å komme seg til Elysium og starte et nytt liv. Han jobber på en fabrikk på jorden der han får luselønn og må overbevise hver dag for å fortsette å jobbe der. En dag på fabrikken blir han en del av en arbeidsulykke. Han blir utsatt for en dødelig dose stråling og blir spådd at han bare har under en uke igjen å leve. Nå er gode råd dyre og Max er nødt til å gjøre alt i sin makt for å komme til Elysium for å leve. Han blir etter hvert del av et spill som handler om mye mer enn bare å sikre hans skjebne...

Filmen begynner med solid sci-fi med en fremtid der jorden har fallert og de rike har flyttet ut i rommet for å opprettholde sin levestandard. Dette er langt fra et usannsynlig scenario. Klasseforskjellene er jo svært synlig også på jorden i dag med U-land der folk har et helt annet liv enn oss i trygge velstandsrike Norge. Ordet elysium kommer fra gresk mytologi og er navnet på en slags himmel under jorden der de edle av hjertet havner etter døden. Og dette passer godt inn i filmen da man merker at man i Elysium tar klasseskillet til et helt nytt nivå. Og for at ikke det skal være problemer på jorden har man robotpoliti som underkuer befolkningen, slik at herskerne på Elysium får det akkurat som de vil. Jorden er skildret som en skikkelig ruin med forfalne skyskrapere, søppel og folk som lever fra hånd til munn.

Elysium er laget av Neill Blomkamp, som er mannen bak den fantastiske sc-fi-filmen ‘District 9’. Derfor var jeg svært spent på hva Blomkamp ville diske opp med denne gangen. Så hvordan klarer Elysium seg forhold til ‘District 9’? Joda, Blomkamp klarer å diske opp med solid teknisk sci-fi innimellom. Enkelte sekvenser er opp i mot det beste vi så i ‘District 9’, men det er for få av disse sekvensene som er ekstra tøffe, i tillegg til at historien og handlingen er alt for enkel til å virkelig engasjere. De tekniske effektene er svært solide, men Elysium slår deg som en actionfilm enn en solid sci-fi.

Historien er basert på noen interessante ideer, men det er ikke så mye dybde i filmen som jeg hadde håpet på. Filmen begynner bra, men så stagnerer den litt før den tar tak i deg igjen de siste tre kvarterene. Drivet i filmen er ikke helt som jeg hadde håpet på, men actionen er grei den. For min del synes jeg dette var hakket bedre enn Tom Cruises Oblivion. Der Oblivion var for steril, klarer Elysium å kaste litt mer krutt på bålet. Men enkelte scener ble litt for tamme her også som i begynnelsen når Jodie Foster sitter på Elysium og prater med jorden. Elysium bruker også litt for lang tid på å forklare ting i begynnelsen. Om man bare hadde brukt mer kreativitet bak det å presentere verdenen så kunne dette blitt mye bedre. Det erogså noen aspekter med filmen man ikke forklarer så godt. Noen løsninger på problemer blir også litt for billige.

For å oppsummere så har jeg vært svært kritisk til Elysium her og det er fordi jeg hadde håpet på en bedre film, men Elysium er ikke så ille. Den er bra tøff til tider og filmen kommer seg også litt etter hvert. Mat Damon spiller bra og gjør denne filmen verdt å se. Det er dog et litt for enkel skjelett rundt filmen, men om man liker ‘vanlig’ action så er dette helt godkjent. Jeg etterlyser litt mer detaljer i hvordan verdenen er bygget opp og hvordan den fungerer. Handlingen faller i enkelte klisjéfeller og blir litt for sentimental til tider. Enkelte bilder er veldig flotte, men i det store og det hele er ikke Elysium det mesterverket jeg hadde håpet på.