Drittungen, Joffrey Baratheon, sitter fremdeles på tronen. Han er egentlig bare en nikkedukke med lite makt. Den virkelige maktkampen foregår i kulissene. Mye blir styrt av Tywin Lannister. Tyrion får etterhvert mye å stri med for å holde hodet over vannet. Det har gått hardt ut over Stark-familien, men de som er igjen klamrer seg fast tl livet så best de kan selv om det bare er med et halmstrå til tider. Vi får se hvordan det går med Stark-halvbroren, John Snow, ved muren som viser seg å gjøre en forskjell for de han er lojal mot. Og i øst kommer Daenerys Targaryen med sine drager og store hær marsjerende. Det går mot kamper på flere hold og maktkampen er på ingen måte over...

Far og ynglingsønnen
Sesongen sparkes igang med at Tywin Lannister får smidd om et sverd og kaster en skinnfell i peisen. Han får en av de aller beste smedene til å lage to av de beste sverd du kan tenke deg. Et av sverdene gir han til Jaime Lannister og gir han samtidig Casterly Rock. Men Jaime Lannister vil ikke ha Casterly Rock.

Fremdeles litt omstendelig, men løsner noe etter hvert
Serien er veldig omstendelig som vi er vant med i de andre sesongene. Handlingen går innimellom siruptreigt fordi man alltid får se en bitteliten scene fra hvert av de utallige stedene og med de mange rollefigurene. Men etter hvert som man kommer tettere inn i materien, føler jeg det er mer driv i denne sesongen enn på lenge. Serien kunne vært like god uten all nakenheten, men det er vel litt av moroa for mange, og kanskje litt typisk HBO for å understreke at de mener alvor med å lage en serie for godt voksne.

Begynner med intriger og ender med action
'Game of Thrones' er jo også veldig såpeaktig. Det er mye fokus på intriger og snakk mellom de mange karakterene. For min del er det eventyret som lokker mest med denne serien. Jeg er greit fornøyd med serien, men jeg skulle nok sett at det episke og eventyret stod litt mer i fokus. Det hadde ikke vært feil om man fikk litt flere drager, kriger, trollmenn og annet snaks. Jeg heller nok med andre ord mye mer mot Hobbiten-filmene og de enda bedre Ringenes Herre-filmene. Men mot slutten får man mer av det man håper på i denne 'Game of Thrones'-sesongen.

Mange overraskelser
Men for deg som elsker de foregående sesongene av 'Game of Thrones' er det også mye å glede seg over i denne nye like stødige sesongen. Jeg kan berømme serien for at den ikke er så sort-hvitt som så mye annet fantasy med det gode mot det onde. Det jeg liker best med 'Game of Thrones' er at man aldri er helt sikker på hva som vil skje underveis. Det er mange overraskelser og det er ikke uten grunn at mange karakteriserer serien som den der ‘alle’ dør.

Politikk, maktkamp og krig
Politiske serier er jo svært populære for tiden og her får man en maktkamp i en eventyrverden. Det er færre nye rollefigurer her, og det er veldig bra. Man har fra før av nok problemer med å holde rede på alle de utallige andre rollefigurene i serien. For min del synes jeg den første episoden var bedre enn åpningen i sesong 3. Vår egen Kristofer Hivju er også med fra første episode som Tormund Giantsbane. Han er ikke så mye med som man ønsker, men spiller en viktig rolle i serien og står for mye av utløsningen rundt konflikten ved muren.

Masse høydepunkter
Det er mange store høydepunkter i serien som jeg ikke skal avsløre her, men det blir folk som dør på uventet vis og folk som er tøff i kjeften i forskjellige ærend. Det blir også mange som kjemper en kamp på liv og død. Det er ikke alltid at rettferdigheten seirer i 'Game of Thrones'-verden. I alle fall ikke slik man tror det skal skje, og det er jo det som er så gøy med serien. Det er også en fin likestilling i serien da kvinner ofte er minst like betydningsfulle og fremgangsrike som menn. Kvinnene er sterke og har stor karakter.

Det går slag i slag
Krigen er enda mer intens og maktkonflikten har aldri vært mer betent. Den
nest siste episoden er nesten et helt langt slag og svært spennende titting. Om ikke ting er helt i Ringens Herre-kvalitet, så begynner de i alle fall å ligne litt på det. Slaget bølger mye frem og tilbake og det er ikke lett å si hva som kommer til å bli utfallet. Man vet jo aldri hvilke triks forsvarerne og angriperne har i ermet. Vi får til og med se en kampmammuter og kjemper.

Sesongfinalen er superunderholdende
Det skjer mye i sesongfinalen og den er den beste i så måte i hele serien. Det blir masser av action som pulserer gjennom hele episoden. Og når man tror det hele er over så kommer det igjen nye overraskelser på løpende bånd. Mot midten av episoden får den yngste Stark virkelig vist hva han er god for mot noen skrekkinngytende voktere. Vi får enda en kamp mellom en av de sterkeste jentene mot en røslig kar. Det blir høydepunkt på høydepunkt i finalen. Slutten er også ekstra forløsende.

Oppsummering
Alt i alt er jeg meget fornøyd med denne sesongen som hadde mye mer action og gyldne øyeblikk enn sesong tre. Sesongen begynner fjellstøtt, men dabber noe av mot midten før den bygger seg mesterlig opp mot en fantastisk slutt. Derfor ruller jeg nok en sekser til serien som nok en gang klarer å holde kvaliteten oppe også i denne fjerde sesongen. Om du likte de foregående sesongene, kommer du til å elske denne sesongen som har nesten alt en drømmesesong skal ha å by på.