( - )

Serien åpner med at vi får se Jon Snows frossede lik ligge i bakgården med skiltet forræder over seg i Night's Watch i Nord. Kampen om jerntronen tilspisser seg enda et hakk i denne sjette sesongen. Det er nå blitt mange om beinet. Dronning Daenerys Targaryen er på ukjent og farlig territorium. Lord Ramsay Bolton har merket at Sansa Stark har rømt fra ham i Winterfell. Tyrion holder seg i Targaryens rike i øst og er blitt en god rådgiver for dragedronningen. Men også andre som ikke røpes her skal spille en viktig rolle i denne sjette omgangen med game of thrones...

Det er få serier i året jeg gleder meg mer til enn Game of thrones. Dette er virkelig en gullserie ulikt alt annet i TV- serieuniverset i både produksjonskvalitet og innhold. Game of Thrones er nemlig serieverdenens motstykke til Peter Jacksons Lord of the Rings. Hver gang jeg begynner å se en ny sesong har jeg skyhøye forventninger og hver gang innfris de langt på vei. Det er noe eget ved å følge handlingen i serien. Den går så tregt fordi vi følger så mange sidehistorier samtidig, men det er også det som gjør at serien har veldig god dynamikk uten at jeg går lei underveis.

Serien er virkelig blitt HBOs en del av storstue og er en serie på alles lepper. Til og med folk som ikke har sett serien har en formening om den. Det jeg liker med Game of Thrones er at man aldri kan være helt sikker på hvem som overlever sesongen og hvilke som ikke gjøre det. Det som i alle fall er sikkert er at mange faller fra og noen kommer til. Siste sesong kom det som en gigantisk overraskelse at selveste Jon Snow døde. Denne omgangen byr på andre store overraskelser.

Første episode begynner rett på der den siste sesongen avsluttet. I forrige sesong var det lite driv i begynnelsen av sesongen, det føler jeg er forbedret kraftig denne gangen. Når dragene dukker opp får nok flere enn bare meg gåsehud. De og andre kule skapninger er med på å prege seriens kule fantasy-fremtreden. Det er herlig å også se Kristofer Hivju som Tormund Giantsbane i serien. Han gjør sitt inntog i episode 2 og er som vanlig et flott skue. Liker lidenskapen han har i rollen sin. I episode 5 blir det mye tøff action når skjelettene og de andre døde slår fra seg.

Historien er ikke like seig som vanlig. Det kan bero seg på at vi nå ikke følger bøkene slavisk lenger, men at alt baseres mer på forfatter George R.R. Martins upubliserte bøker og i tillegg serieskaperne David Benioff og D.B. Weiss' egene skriblerier. Fotoet veksler mellom storslåtte lokasjoner og også iblandet med spesialeffekter for å skape fantasyillusjonen. Skuespillet er nok en gang i særklasse. Igjen er det Peter Dinklage som stiller seg i en særklasse med sin store karisma og kvikke dialog.

Filmer har vært i en særklasse for meg når det gjelder å skape store øyeblikk på små flater. Game of Thrones klarer det samme selv om serien varer omtrent 7 ganger så lenge. Sjette sesong er omtrent som å se en veldig lang film hele veien. Her er det ingen snarveier og alt fra scenografi til effekter er top notch. Og selv om det var magisk å se de to første sesongene av Game of Thrones, var dette i mine øyne den beste og mest underholdende sesongen til nå. Dette eminente stykke underholdning mangler ikke noe og er omtrent fremstilt som drømmefantasy.

Det blir heftig action. Vi får mye krig med store slag. Dragene og kjempene får også kjørt seg i kamp. Jeg liker at både actionen og handlingen føles bra variert. Jeg sitter med hjertet i halsen flere ganger fordi slagene bølger frem og tilbake. Noe av grunnen er at jeg føler lat kan gå begge veier. Det er jo ikke alltid at de ‘gode’ vinner i Game of Thrones-universet. Derfor er det en viss usikkerhet helt til slutten om hvem som vil stikke av med seieren i hvert slag. Det som i alle fall er sikkert er at jeg blir veldig engasjert av å se denne sesongen både på godt og på ondt.

Det er blitt en klisjé å kaste sekser på terningen for nok en sesong av Game of Thrones, men denne sesongen er virkelig noe som gav mange fine fantasy-øyeblikk og serien befester seg igjen som en av verdens beste TV-serier gjennom tidene. Jeg har lenge klaget over at ting strekkes ut i TV-serier, men Game of Thrones er et strålende eksempel på en serie som har nok substans til å både underholde uten å skape kunstige og uten konstruerte spenningskurver og samtidig skape en karakterutvikling som jeg tror på, til tross for et fantasyunivers.

Konklusjon
Det skjer mye overraskende også i denne sesongen uten at jeg skal avsløre noe av det. For min del synes jeg det skjedde mye mer fremgang i sesongens handling enn på lenge. Det ble mer action og også mer spennende handling. Vi får mange store øyeblikk og vi får en ny dimensjon til ordene 'hold døren'. Siste episode er også med på å skape en god avrunding på sesongen. Den eneste minusen med å se Game of Thrones nå er at det er alt for lenge å vente et år på å få fortsettelsen.