Et romskip ligger ruvende parkert over Johannesburg i Sør-Afrika. Dørene åpnet seg ikke på tre måneder, og da tok folket til aksjon og skjærte seg inn i romskipet. De hadde store forhåpninger i deres første møte med romvesener. Men det som møtte dem var noen svært underernærte, usunne skapninger som virket formålsløse. En hel verden satt å ventet på at Johannesburg ville gjøre det riktige. Regjeringen satte opp en bistandsgruppe som transporterte dem ned til en midlertidig leir rett under romskipet. De hadde ingen planer og det var en million romvesen å ta i mot. Det midlertidige oppbevaringsstedet ble inngjæret, bevoktet og utviklet seg raskt til en slum. Dette området får navnet Distrikt 9.

Staten bruker mye penger på å holde romvesene kontrollert og menneskene synes det er bra at de holdes separat fra dem. Det er satt opp skilt om at ikke romvesen får bevege seg utenfor Distrikt 9. Menneskene behandler ikke romvesenene bra og man øyner raskt at vi mennesker ofte ikke tar i mot fremmede med åpne armer. Heller med dårlige holdninger og avsky, og vil skubbe dem tilbake der de kom fra. Dette har homosapiens opplevd innad i sin egen rase gjennom hele verdenshistorien.

Troverdig dokumentarisk preg
Filmen starter som en dokumentar med et famlende kamera og en litt eplekjekk kar med høyresveis og interesse for romvesener. Han rakker ned på romvesnene og kaller dem for reker. Den fiffige fortellerteknikken er svært gjennomført. Her virker ingenting påtatt og alt er noe som ser ut som de kommer rett fra nyhetene eller et magasinprogram på TV. Klippingen og kvaliteten på klippene er svært troverdig. Jeg har sett mange forsøk på denne måten å fortelle på, men District 9 er noe av det ypperste man finner uten at det går ut over noen elementer med filmen.

Rekelignende romvesen
Romvesenene ser veldig kul ut og har et utseende som noen forvokste reker. Faktisk så er alle romvesene skapt digitalt. Det er imponerende hvor levende romvesene ser ut og de er også skapt i høy grafikk. De er såpass annerledes mennesker i utseende, utenom at de går på to bein, så de danner et bra utgangspunkt for noe å frykte om man ikke lærer å forstå dem og hvordan de lever. Romvesene kan aldri få nok av all salgs gummi i alle former og har lagt sin elsk på kattemat som nesten er som dop for dem.

Raseskille
Sjelden ser man en mer aktuell sci-fi-film som gjør mer enn bare å underholde. Tittelen nikker mot en virkelig hendelse som tok plass i Distrikt 6. Det var et rasemikset nabolag i Cape Town som apartheid-regjeringen ødelagte i 1966 for å lage rom for boliger for hvite. Dette er svært lignende til det som skjer i District 9, når regjeringen velger å flytte 1,8 millioner romvesen til et nytt og større område langt fra storbyen. Menneskerettighetsgrupper følger nøye med, da det forventes mange overgrep. Men det er ikke så enkelt å flytte så store masser. Der hvor det er slum, er det kriminalitet og Distrikt 9 er ingen unntak. Nigerianerne hadde flere svindelsaker på gang. En av dem var kattematsvindelen, hvor de solgte kattemat til svært stive summer. Det ble også registrert salg av sex mellom artene og salg av romvåpen.

Har mye å by på
Selv om filmen viser alt fra første stund, er det hele veien mer krutt igjen i sekken. Det er fordi filmen har så mye å fortelle og skaper en perfekt illusjon. Vi kastes inn i handlingen og engasjeres fra første stund. Hovedrollefiguren er så uspiselig, politisk ukorrekt og 'cocky' i begynnelsen at man nesten håper at det går ham galt. Jeg skal ikke fortelle annet enn at han selvsagt får smake sin egen medisin. Det får han igjennom en meget smart tvist i filmen. Vi følger i filmen først fra fiffen sin side. Deretter går vi dypere inn i slummen da den virkelige handlingen begynner. Det viser seg at noen romvesen har en hemmelig plan på gang. Helt hva den går ut på skal jeg ikke avsløre, annet enn at ting ikke er like rett frem som man på forhånd tror.

Filmen ser veldig kostbar ut
Etter at filmen om dataspillet Halo ikke ble noe av fikk regissør Neill Blomkamp beskjed fra Peter Jackson at han kunne lage hva han ville for 30 millioner dollars. Resultatet ble denne kule filmen som allerede er som en moderne klassiker å regne. Filmen er inspirert av Neill Blomkamps barndom i Sør-Afrika under apartheid-tiden. I 2006 lagde Blomkamp kortfilmen ‘Alive in Joburg’ som denne filmen bygger på. Produksjonskvaliteten er svært solid. Det er ingenting å trekke for her, selv om man ikke hadde det største budsjettet å rutte med. Dog skal det legges til at produksjonen fikk låne Peter Jacksons utstyrspark uten kostnad, og akkurat det elementet merkes veldig. Men også de visuelle effektene er helt i toppklasse.

Flotte skuespillerprestasjoner
Sharlto Copley spiller hovedrollen her og han hadde ingen skuespillererfaring fra før av (om man ser bort fra kortfilmen som filmen baserer seg på) og heller ingen ambisjoner om å bli skuespiller før han 'nailet' denne rollen som han faktisk er helt fantastisk i. Det er ikke hver gang man finner gull hos amatører, men Copley klarer virkelig å bære filmen på sine skuldre på en troverdig måte. Det er ingen andre kjente fjes her for å hjelpe på plakaten, og det kommer raskt frem at man ikke savner noen store navn å hvile øynene på, fordi denne filmen står fjellstøtt på egne bein.

Solid manus
Dette er en fantastisk sci-fi-film. Her får man romvesen som spiller en litt annen og ny rolle som underkuet. Vanligvis er det de som truer mennesket, men her får vi oppleve at det er mennesket som forsker på romvesen. Dette minner på mange måter om det man så i Hitlers konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Filmen er både sterk, rørende og svært intens. Manuset er svært solide saker og har et veldig kult konsept som blir benyttet til det fulle. Her går ingenting til spille og filmen åpenbarer seg som svært spenstig hele veien. Handlingen er sjokkerende engasjerende fortalt. Filmen rører noe ved deg som vanlige sci-fi-filmer bare vanligvis skraper overflaten av.

Konklusjon
Det er ikke vanskelig å skulle vurdere District 9. Dette er en kjempefilm som tok meg ved en stor overraskelse og bergtok meg ved første stund da den kom. Faktisk har filmen holdt seg og har ikke tapt seg siden første gjennomsyn. Det viste seg at tiden var moden for et nytt gjennomsyn. Vi blir med på en imponerende transponering av en person. Dette er en genistrek som skaper en solid forankret moralståsted i filmen. Dette er aktuell filmkunst fra en sulten filmskaper. Jeg håper vi kan se mer fra denne spennende filmskaperen i tiden fremover. Neill Blomkamp har dog gjort det vanskelig for seg å fortsette fordi alt han fra nå av lager blir målt opp mot denne nærmest perfekte filmen. Slutten er også overraskende god. Dette er for meg et fullendt moderne mesterverk av en sci-fi-film.