---

Ingress:
For over 20 år siden fikk jorden besøk av fremmede skapninger. Menneskeheten forberedte seg på fiendtlig oppførsel og sammenstøter fra de utenomjordiske, men ingenting skjedde. Et gigantisk romskip ”strandet” i luften rett over Johannesburg, grunnet mistet kontakt med moderskipet. Isteden ble de delvis hardt skadde skapningene samlet innenfor et eget avgrenset område som flyktninger, passert i provisoriske boliger i Syd-Afrikas ’District 9’. Store uenigheter om skapningenes skjebne gjorde at de ble værende der i 20 år, men så en dag tar tålmodigheten til befolkningen slutt og det kreves at romvesenene skal bort. Et privat selskap, uten noen interesse for deres situasjon, får i oppdrag å forflytte over 1 million fremmede skapninger til et område 20 mil utfor byen. Om de i tillegg lykkes å få de fremmedes teknologi til å fungere på jorda vil de kunne skape seg en enorm fortjeneste.

Anmeldelse:
Bare for å ha sagt det med en gang; dette er en av de mest troverdige sci-fi historiene man kan se på film i dag. Ikke at det nødvendigvis er mer troverdig i dag at det finnes romvesener, men filmen gir en lang ’f’ i akkurat dette. Alt handler om det som skjer ETTER at de faktisk har kommet til jorden, det er allerede et faktum at de er her. Isteden fokuserer filmen altså på håndteringen av dette ”problemet”, og det er her alt det troverdige, og triste sannsynlige ligger.

Filmen blir presentert som en dokumentar der et kamerateam følger dette selskapet og hans leder i oppgavene med å få forflyttet ”asylsøkerne” fra verdensrommet til et mer avsidesliggende sted. Det sier seg selv at oppgaven kommer til å bli noe vanskeligere enn først antatt, og etter hvert bryter helvetet løs, spesielt etter at hovedpersonen selv blir smittet og gradvis forandrer seg til et romvesen.

Parallellene og metaforene til virkelige situasjoner flere steder i verden er veldig tydelige og klare i ’District 9’. Dette skaper et enda større inntrykk på oss som ser, fordi vi blir tvunget til å tenke over både menneskers oppførsel mot hverandre og at vi faktisk har, og fremdeles driver utpressing, diskriminering, og frihetsberøvelse mot våre egne. At det i denne filmen er romvesener vi harselerer med bare tydeliggjør ting mye bedre. Man kunne nærmest byttet disse ut med mennesker, og vips hadde vi hatt et sterkt dokumentardrama om oss selv. Sammen med denne skremmende tragiske parallellen til virkeligheten skaper også alt i fra kameraarbeid, spesialeffekter, og troverdige omgivelser en meget sterk historie man tror 99% på, noe som ikke er dårlig tatt genren i betraktning!

Filmens svakheter, som det for øvrig er svært få av, ligger mest i en litt for lite troverdighet rundt blant annet kommunikasjonen med romvesenene, i tillegg til at det på slutten nærmest ikke finnes noe militært forsvar i den helt avgjørende scenen. Hvor er folkene blitt av liksom?!

Disse småpikene til tross, ’District 9’ er en film og en svært troverdig historie du garantert ikke har sett maken til tidligere. Blandingen av dokumentaraktig presentasjon av hendelsene, blandet med et stødig filmhåndverk skaper en meget fascinerende historie man bare må finne imponerende. All ære, ikke bare til produsent Peter Jackson, men også regissør Neill Blomkamp som helt klart har skapt store forventninger til sine eventuelle neste filmprosjekter! Filmen er for øvrig troverdig også med sine enkelte sterkt voldelige scener, hvor både blod og kroppsdeler spruter og eksploderer rett som det er. Derfor er filmen kanskje ikke for barn og de yngste av ungdommen, skjønt resten av filmen burde være noe ALLE andre bør se!