---

Terningkast:


Ingress:

I 1965 forsvinner Harriet sporløst. Hennes onkel Martin Vanger, og tror hun ble drept. Over 40 år senere blir den gravende journalisten Mikael Blomkvist tilkalt for å forsøke å løse drapsgåten rundt Harriet. En ung datahacker ved navn Lisbeth Salander jobber som resarcher. Blomkvist og Salanders veier møttes etter litt og går sammen for å grave i Vangerslektens historie. Men jo mer de graver, jo mørkere hemmeligheter finner de. Etter en stund blir det også farlig å grave, da noen krefter i Vangerslekten ikke vil at teamet skal komme for nær opp i deres syke og godt bevarte hemmelighet...

Anmeldelse:

Andre filmatiseringen av ‘Menn som hater kvinner’
Stieg Larsson har skrevet boken ‘Menn som hater kvinner’ som denne filmen baserer seg på. Dette er den andre filmatiseringen av denne boken. Den første var svensk og svært solid. Min første tanke var vel igrunnen ikke helt nødvendig å lage denne filmen på nytt a originalen er såpass gjennomarbeidet og storslagen. Men regissør David Fincher har gjort mye magisk før, og denne filmen har helt klart sine kvaliteter.

Svenske referanser
Introen til David Fincher er råere enn i originalen med mye forstyrrende mørke bilder og annet som setter deg i stemning. I samme åndedrag hører vi også litt høyintensiv rock strømme ut av høyttalerne. Som forventet får vi et veldig mørkt typisk Fincher-aktig preg på filmen. Fincher klarer også å håndtere stoffet med respekt. Det blir også mye svenske referanser. Detaljene er på plass. Alt ser ut som det skulle vært i Sverige. Men det er veldig snodig å høre engelsk bli snakket med alle svenske navn blir uttalt helt riktig på svensk. Også andre svenske ord er beholdt som ikke er så viktige å få oversatt. Alt dette er selvsagt en gest til svenskene og avdøde Stieg Larsson.

Skuespillet går litt i bølgedaler
Noomi Rapace var suveren i originalen og Rooney Mara klarer ikke å kopiere den bragden. Hun er riktignok god i rollen sin, men hennes utseende og aksent er litt for snålt og overdrevent slik at man ikke umidelbart ikke liker henne like godt som man gjorde med Rapace utsøkte rolletolkning. De andre svenskene gjorde også en solid innsats. I ‘The Girl with The Dragon Tattoo’ spiller Stellan Skarsgård en flott rolleprestasjon, mens Daniel Graig blir noe mer anonym og stiv i denne filmen.

Forsøker å raffinere den første filmen med mer stoff fra boken
Finchers film følger stort sett originalen. Litt utbrodering er det dog gjort, og det hele forholder seg tettere til boken og oppleves ikke som rein krim slik som den svenske filmen. I Finchers film får man nesten overforklart alt til en hver tid. Hvis man har sett den svenske originalfilmen, blir dette litt tamt og dette blir en film man bør se om man på død og liv skal se en engelskspråklig film. Det er dog et poeng i at om du elsker boken, bør du se begge versjonene, men for deg som ikke liker å lese bør du forholde deg til en av dem og da kanskje det er like bra å holde seg tro mot svenskenes versjon av mesterboken.

Mindre driv enn den svenske filmen
Jeg missliker også at tittelen er endret fra ‘Menn som hater kvinner’ til ‘Jenten med dragetattoveringen’, og det fordi dette ikke bare dreier seg om Lisbeth Salander, selv om hun kanskje stjal mye av showet i den svenske filmen. Det er ikke like godt driv i Finchers film som i den svenske og det er på grunn av at Finchers film er mer tro mot boken. Boken er for de som har lest den ikke bare rein krim, men også en godt underholdende ekstraordinær romanhistorie som peiler seg inn på et krimspor etter hvert. Som i boken beveger filmen seg fra et mørkt drama over i mer alvorlig spenning mot slutten.

Filmen blir bare bedre og bedre
Jeg må si at jeg fikk mer og mer sansen for hva Fincher gjorde med denne filmen etter hvert. Selv om jeg visste hva som ville skje, gjengopplevde jeg boken på en helt annen måte enn med den svenske filmen. Alt ser også fantastisk ut bortsett fra at Vangerhusene ser noe for nye ut i stilen. Fincher har faktisk gjort veldig mye riktig med denne filmatiseringen, og selv om jeg var skuffet over begynnelsen av filmen, så leverer filmen virkelig fra litt før midten og utover.

Konklusjon
Til tross for at jeg elsker mange aspekter med denne filmen, er faktisk den svenske bedre på en del ting. Svenskene laget en mer skitten, mer solid Lisbeth Salander og mer krimaktig sak. Fincher er bedre på å følge boken og klarer å lage en bra interessant helhetlig greie. Har du ikke lest boken, så tror jeg kanskje den svenske versjonen er å anbefale, da den er mer actionpakket og mer rett på sak. Om du velger å lese boken først er Finchers versjon også et 'must' sammen med den svenske godbiten.