|
Anmeldelse av The Girl with the Dragon Tattoo - Film (2011)
|
Film: The Girl with the Dragon Tattoo (2011)
Kategori: Kriminal, Thriller, Drama
Land: USA
Regi: David Fincher
Spilletid: 158 min
Datoer:
| 2011-12-21 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.8 av 6 |
||||||
|
Serie: Millennium | The Girl in the Spider's Web (2018) | The Girl with the Dragon Tattoo (2011) | Menn som hater kvinner (2009) | Jenta som lekte med ilden (2009) | Luftslottet som sprengtes (2009) |
|||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (44 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
En remake å like!
Publisert: [ 21. Desember 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Journalisten Mikael Blomkvist får plutselig en dag i fanget et 40 år gammelt mordmysterium av den gamle milliardæren Henrik Vanger. Til å løse det innviklede mysteriet trenger han sårt en dyktig researcher og får snusen i Lisbeth Salander, en mørk og mystisk kvinne som ikke likner noen annen kvinne han har kjennskap til. Den superkløktige og effektive hackeren Salander hjelper Blomkvist nærmere løsningen, men klarer de begge å komme ut av den stadig mørkere saken med livet i behold?! |
|||||||
|
Anmeldelse: En av årets mest etterlengtede og forhåndsomtalte filmer er endelig her. Den amerikanske versjonen av den første Millennium-filmen er signert ingen ringere enn David Fincher, mannen som aldri leverer en halvhjertet eller intetsigende film. Så er i aller høyeste grad også tilfellet med ’The Girl with the Dragon Tattoo’. Allerede i den lekre og smekre introen/fortekstene griper Fincher tak i oss, og den gamle musikkvideoregissøren gir oss allerede her et syn for øyne og ører, slik han ofte gjør med sine filmintroer. Så går filmen i gang. Rent historie- og oppbyggingsmessig er det selvsagt naturlig å sammenlikne den med den svenske filmen. Her er de nemlig ganske like, og om man har sett originale, ja så vet man jo allerede mye av handlingen. Likevel, Fincher evner å gjøre sine enkeltscener, karakterer og stemninger til sine egne, og man tenker egentlig ikke et eneste øyeblikk tilbake på ’Menn som hater kvinner’, såpass underholdende er faktisk filmen tvers igjennom. Et unntak blir likevel selvsagt karakteren Lisbeth Salander som umulig ikke kan unngå sammenlikning med Nomi Rapaces fabelaktige skuespillergjennombrudd. Amerikanske Rooney Mara har mye å hoppe etter i Rapace, men klarer likevel å gjøre Salander til sin egen, spesielt ved å gjøre henne enda spedere, stakkarslig og sårbar enn hva den svenske utgaven var. Hun virker hundre prosent dedikert i rollen og man lider ofte med henne, særlig i de verste scenene. Hun fremstår nærmest også som autistisk i sin personlighet og skildrer slik sterkt at livet har ført hardt med henne. Kun i en bestemt hevn-scene savnes en mer intens personlig reaksjon og temperament i fra Maras skuespill, ellers kjøper man denne sære og meget spesielle karakteren hele filmen igjennom. Daniel Craig i rollen som Mikael Blomkvist skal heller ikke glemmes da også han gjør sin rolle som stødigheten selv. Han har muligens et mer utpreget steinansikt enn svenske Michael Nyqvist, og smilebåndene til James Bond får heller ikke akkurat trimmet seg heftig, men, sammen utgjør paret Craig/Mara et like pussig og spennende par som det svenske, og vi vil gjerne se mer! Det er for øvrig mange karakterer å holde styr på i denne thrilleren, men regissøren makter å gi oss akkurat passe info om de mange involverte til at vi ikke blir fullstendig forvirret. Små drypp av ny informasjon og spennende elementer både ved karakterer og historien gjør at filmen på mesterlig vis aldri blir kjedelig, bare mer og mer oppslukende i sitt mysterium. David Fincher er likevel ingen spenningens mester i å slå på stortromma eller bruker store fakter. Hans kjente registil gir oss lavmælt og til tider mystisk spenning ved at han aldri bruker store klisjémessige spenningsvirkemidler. Øredøvende påståelig og forklarende musikk er ikke hans greie, ei heller et overtydelig manus, og man må tidvis selv knekke kodene og ta til oss små hint. Nettopp det å følge godt med er dermed et kriterium for å henge med Fincher og hans fortellerstil, hvis ikke kan man fort gå glipp av vesentlige poeng og karakterinformasjon. Men, i og med sin lavmælte og snikende spenning og de relativt flate spenningstoppene, kan mange muligens ville ønske seg litt mer av nettopp spenning. Den intense nerven, de store ”sjokkene” i spenningen og historien, oppleves som nærmest fraværende. Noen vil kanskje ikke savne dette i det hele tatt, mens andre skulle sett at David Fincher snart kunne begynne å bli litt mer melodramatisk og audiovisuell i hva spenning i hans filmer angår. Filmen er også langt mindre actionpreget enn hva traileren antyder, noe som også kan skuffe enkelte. ’The Girl with the Dragon Tattoo’ kan tross dette ikke sies å være annet enn nok et mesterlig regissert filmstykke fra en mesterlig regissør. Det oser nærmest perfeksjonisme fra måten historien, karakterene og fremgangen er oppbygd og lagt frem for oss publikum. Den strenge råe regien og uttrykket sitter som hamret i stein, og den litt innviklede og karaktersterke historien griper tak i deg og slipper aldri taket før den skal! Alt i alt er dette slik et sterkt kvalitetstegn på hvordan en velfungerende thriller nettopp skal fungere! La oss håpe Fincher lager også de to oppfølgende filmene i Millennium-trilogien, for dette vil vi se mer av! |
|||||||
