Handlingen sentreres rundt Jupiter Jones (Mila Kunis). Hun ble født med tegn som pekte ut et liv og en skjebne fylt av store hendelser. I voksen alder drømmer Jupiter om stjerner. Kontrasten er stor mot den kalde virkeligheten med en tøff jobb som toalettrengjører. Hun lever et liv oppstykket av en lang rekke vonde opplevelser. Først når Caine (Channing Tatum), en genetisk konstruert eks-militær, kommer til jorden for å finne henne begynner hun å innse at hun har større ting i vente. Hennes genetiske signatur plasserer henne som den neste i rekken til en ekstraordinær arv som kan forandre hele balansen i universet...

Jeg tok meg en tur på kino for en stund siden. Det var en svært impulsiv handling fordi en kamerat ville at vi skulle teste ut lydformatet Atmos og det var det bare Jupiter Ascending som ble vist med i Bergen. Må si at jeg hadde enormt lave forventninger til filmen etter alle de lunkne kritikkene av filmen, og filmen klarte faktisk å overraske ørlite i positiv retning.

Det er Wachowski-søskenene som står bak denne lille romantiske sci-fi-saken. De er kjent for å levere svært variable filmer. Alt fra det kuleste du har sett (The Matrix) til tom effektpøseri med slett manushåndtverk (Matrix-oppfølgerne og Speed Racer). Jeg føler likevel at hver gang de kommer med film, så må jeg oppleve filmen selv for å bedømme eventuelt hvor ille eller bra de har klart seg. Jeg elsket jo Matrix og likte også godt deres forrige film; Cloud Atlas.

Jeg benket meg ned for å høre på lyd og også få noen inntrykk av filmen samtidig. Personlig synes jeg begynnelsen av filmen var kulere enn jeg hadde sett for meg. Det bygger opp til kjente og kjære trekk der herskesyke onde herrer skal forsøke å kontrollere makten i universet. Lyden var grei nok den, men jeg fikk ikke akkurat revolusjonerende inntrykk av Dolbys Atmos-lydsystem. Kanskje kommer det mer til rett i en annen film?

Effektene er faktisk også svært gjennomført i filmen. Actionscenene ser bra kul ut og for noen vil dette kanskje være med å piffe opp inntrykket av filmen. Jeg så også 3D-versjonen av filmen, men den var igrunnen bare en vits. Man fikk nærmest null 3D-følelse i filmen og det var ingen smart bruk av 3D i filmen. Det ser med andre ord ut til at man ikke har tenkt på at filmen skal se kul ut i 3D når man laget den.

Filmen føles litt som å se en blanding mellom Star Wars-Episode 1 (1999) og Marvelfilmen Thor. Musikken var veldig lik Star Wars. Romskipene var kule og rare og selvsagt fikk vi også masser av skyteaction med alle slags våpen både på romskip og i hånden på alle som ønsker å ta livet av våre stakkars to midtpunkt. I tillegg til relativt tøffe romskip og mennesker finner man diverse kule romvesen og skikkelser. Det beste med hele filmen er faktisk hvor kult universet er skapt. Her lå det virkelig potensiale for en kjempefilm om man hadde spilt kortene sine riktig og fortalt en bedre historie.

Men dessverre blir filmen aldri særlig spennende. Alle er litt for usårbar og man får aldri følelsen av at noen av de man heier på kommer til kort. Det blir eventuelt bare omveier som forårsaker at filmen varer litt lengre om de gjør noe dumt. Fra midten og utover punkteres filmen litt for min del. Da går filmen over i romantisk modus, og det er ikke noe galt i det, men man kunne laget dette litt mindre sukkersøtt og mindre uforutsigbart. Jeg vet at hensikten var å skape en romopera, men dette var langt unna å skape noe i nærheten av en klassiker i så måte.

Konklusjon
Alt i alt er Jupiter Ascending en greit underholdende film. Det er en del ting man tenker at filmen har tatt noen små snarveier. Det er mer en bare litt småirriterende når hovedpersonen går i samme fellen to ganger etter hverandre. Hun er sikkert naiv, men man grøsser litt når dette skjer. Om du ikke forventer deg for mye så kan dette være en grei film for begge kjønn. Action og kjærlighet er jo forent i skjønn harmoni, men målet om å skape en romsåpeopera i beste kvalitet feiler litt. Likevel er dette en film som tilfredsstiller sci-fi-elskeren i meg fordi universet filmen opererer i er så rikt. Om filmen hadde brukt mer av sitt solide potensiale kunne dette blitt litt av en killerfilm, men dessverre faller den til en film midt på treet.