Renholderen Jupiter Jones oppdager at hun har en rolle i universets skjebne.

Brødrene Wachowski har laget mye bra og mye snodig. Jupiter Ascending plasserer seg et sted imellom disse to ytterpunktene. Filmen er et visuelt dunderverk bygget på altfor mange idéer. Man skulle nesten tro at brødrene har samlet alle tanker de noen gang har hatt og presset de sammen i en og samme film.

Flyvende krokodilleskapninger, eventyrprinsesser og reinkarnasjon, Ascending har hele bunten. Det blir rett og slett rotete. Jeg savner en utskilling av de mange gode idéene. Regissørene burde derfor valgt noen gode momenter og bygget de opp, framfor å levere mange halvgjennomførte innspill.
Regissørens oppgave er å lede seeren fra a til å på en behagelig måte. Det er intet nytt under solen at klassiske fortellergrep skaper de beste filmene. Med andre ord handler det om å bygge opp spenningen til høydepunkter og så skape en slutt som etterlater en mettet og forsynt sal.

Dessverre er det få tegn til den røde tråden i Ascending. Kanskje den er blitt spist opp av flyvende krokodilleskapninger? Og la meg ikke begynne på sjangerblandingen, et eventyr badet i sci-fi kunne ha fungert, men dette blir litt som askepott beruset på kornsirkler og ufo.

Visuelt er dette allikevel et nydelig spetakkel i 3D. Animasjonen er en fulltreffer og vi får besøke spennende metropoler og veldesignede romfartøyer. Kampsekvensene er også engasjerende, selv om det kan bli litt mye.

Konklusjon

For mange idéer blir spilt ut på en gang.