---

Terningkast:


Ingress:

Nick Dunne opplever marerittet. På han og konas femte bryllupsdag rapporterer Dunne at hans kone Amy er forsvunnet. Det vikler Dunne inn i ett nett der han selv blir mistenkt for mord på sin egen kone. Alt dette starter et voldsomt mediesirkus som endrer livet til Dunne for all tid. Gjennom filmen får vi svar på spørsmål som hvem Nick egentlig er, og hvordan han og hans kone Amy egentlig hadde det...

Anmeldelse:

David Fincher har vært en av mine ynglingsregissører lenge. Noe av grunnen til dette er at han ofte velger å regissere særegne historier. Fincher beveger seg også inn på nye marker for hver film han setter sitt preg på. Mitt første møte med Fincher i Seven gjorde noe med meg. Det fikk meg interessert i hvordan film virkelig kan gripe fatt i deg og skape øyeblikk. Med Fight Club beviste virkelig Fincher for meg at han ikke var en one-film wonder. Nesten alle Finchers filmer føler jeg er interessante hver på sin måte, selv om ikke alle treffer helt blink i min bok. Han er en særegen filmskaper som har en imponerende portefølje på samvittigheten.

Med Gone Girl, føler jeg Fincher er tilbake der jeg elsker at han skal være. Trykke på de riktige knappene og skape filmmagi. Det er lenge siden jeg har sett et filmverk som har overrasket meg så mye positivt. Jeg visste jo at Gone Girl hadde fått ganske gode kritikker, men jeg var ikke helt sikker på om det ville bli en innertier i min bok. Det som i alle fall er sikkert er at jeg fikk veldig lyst til å lese romanen til Gillian Flynn etter denne friske filmen.

På forhånd visste jeg ikke hva jeg kunne forvente av Gone Girl. På coveret ser vi noe som ligner på en knust mann og med tittelen Gone Girl, så kunne filmen virkelig spille på klisjeer. Jeg håpet bare ikke at dette skulle bli en veldig vond, tung tårepressefilm. For min del innfrir Gone Girl virkelig forventningene og vel så det. På mange måter føler jeg filmen virkelig bruker historiens potensiale til det maksimale. Filmen begynner litt klassisk, men så kommer tvistene løpende på et bånd.

Det var også kult å se at også Ben Affleck har lært seg å levere bedre og bedre også på skuespillersiden. Jeg hadde nesten avskrevet han som skuespiller etter horrible filmer som eksempelvis Daredevil og Gigli, men Affleck har jobbet seg inn igjen i varmen. Han viser også med denne filmen at han er mer enn bare et ‘pent ytre’. Affleck passer faktisk som hånd i hanske inn i denne filmen på flere måter som jeg ikke skal avsløre. Håper å se mer til Affleck i fremtiden, ikke bare som skuespiller, men også som multitalentet med roller også som filmskaper.

Konklusjon
Det jeg digger med Gone Girl er at den aldri slutter helt å overraske. Vel kan man lukte noen av tvistene før de skjer, men underveis føler man at filmen kan ta nesten alle veier. Det er jo et snedig plott og filmen er mesterlig fortalt for å holde på alle hemmeligheter til de slippes ut i lyset. Nå skal ikke jeg avsløre noe av det som skjer, annet enn at dette er en svært underholdende film som må nytes. Med en slik anbefaling er det vel kanskje ikke noen bombe at jeg gir filmen full pott. Om du er Fincher-fan eller bare setter pris på Hollywoods friskeste filmer, er dette noe du burde prøve ut.