Kalenderen viser april 1945. De allierte rykker fremover, men møter overraskende mye motstand. Andre verdenskrig går mot slutten, men nazistene kjemper til siste mann. Den hardbarkede tankskommandanten Wardaddy (Brad Pitt) har ansvaret for en Sherman-stridsvogn ved navn Fury og dens mannskap på fem. En av mennene i tanksen er en helt fersk ung soldat, som har vansker med å ta innover seg krigens grusomheter. Sammen begir de seg inn på et livsfarlig oppdrag bak fiendenes linjer. Fienden har et overlegent overtak både i antall menn og våpen. Wardaddy og troppen hans har dermed alle odds mot seg idet de prøver å sette inn nådestøtet i hjertet av nazi-Tyskland.

Første møte med tanksgjengen virker litt i overkant hardbarka, men når man kommer underhuden på hver og en av dem, ser vi at de har vært igjennom mye. Ikke alle av har like god moral, men de blir holdt godt i tøylene av Wardaddy med sin autoritære og rettferdige skikkelse. I begynnelsen identifiserte jeg meg mest med den ferske soldaten Norman Ellison. Jeg har aldri vært i krig og gjennom Normans reise inn i den jævlige krigsvirkeligheten følte jeg at jeg ble opplyst om hvor fælt krig er.

Personlig setter jeg stor pris på krigsfilmer og gjerne av den sorten som viser krig slik det er. Nemlig, den harde realitet. Som man i filmen sier: ‘Enten dreper du dem, eller så dreper de oss’. Filmen klarte å berøre meg og det er sterkt å se hvor mye grusomheter vi mennesker kan gjøre med hverandre. Det geniale med denne filmen er Norman Ellison. Han er en særdeles viktig brikke i filmen. Uten ham hadde nok nok dette nok ikke truffet like sterkt. Han er en av oss og blir kastet inn i galskapen uten noen form for opplæring. Gutten har mange kvaliteter og viser etterhvert at også han kan gjøre en forskjell.

Jeg var litt redd for at filmen ville drukne litt i mengden av krigsfilmer som er spydd ut, men det gjør den nemlig ikke. Vi får nærgående skildringer av krigshandlinger og krigsofre. Det er ikke nytt, men akkurat denne historien har jeg ikke hørt før og det at man får skildret alt ut i fra en tanks og dens mannskap er en passe stødig innpakning. Har ikke sett dette helt på samme måten før, selv om jeg har sett veldig mange krigsfilmer opp igjennom historien. Heldigvis blir ikke filmen for patriotisk heller.

Konklusjon
Filmen innehar mye action i form av krigshandlinger og sammen med hele krigselendigheten blir dette en film som setter litt preg på deg. Den er en ekte ‘krigsfilm’ som har et solid budskap om at krig er dritt, men nødvendig for å bekjempe motstanderen. Vi får se hva hatet til motstanderen gjør med deg. Når man mister folk rundt seg, så gjør det noe også med hatet. Det at det er nazistene man kjemper mot er klassisk, men her fremstilles de mer som ‘folk’ de også, og ikke bare brutale ‘ondinger’. Jeg ruller en sterk firer på terningen og en anbefaling om man vil prøve seg på en nyere krigsfilm med selveste Brad Pitt i hovedrollen som limet i gruppen.