Lucy er en ung kvinne som tvinges til å utføre en jobb for en narkotikaliga. Oppdraget går galt, og hun tas til fange mens de farlige stoffene hun smugler i magen lekker ut i kroppen. Men i stedet for å dø av en overdose, forvandles hun til en nådeløs drapsmaskin som evolverer seg i et stadig raskere tempo. Hun er i stand til å utnytte 100 prosent av sin hjernekapasitet og evolvere seg langt utover menneskelig forstand...

Utgangspunktet for filmen er noenlunde det samme som i ‘Limitless’ fra 2011 med Bradley Cooper. Hva hvis man kunne bruke mer av den menneskelige hjerne til en hver tid. Både ‘Limitless’ og ‘Lucy’ gjøres muligheten for å bruke mer av hjernen gjennom et nytt og revolusjonerende dop. I begge tilfeller er det også regler for hva som skjer med deg om du inntar dopet. I ‘Lucy’ blir konsekvensen at man dør innen 24 timer etter å ha inntatt stoffet, og i motsetning til alle andre dop, så gjør det deg smartere og andre saker jo mer dop man tar.

I begynnelsen følger vi det som skjer ut i fra Lucys perspektiv. Vi skjønner med andre ord ikke helt hva som skjer. Jeg elsker slike filmer der man til en hver tid vet like mye som den eller de man følger i filmen. Da blir det slik at man føler at man opplever ting sammen med rollefiguren og jeg finner en måte å kanskje leve meg mer inn i filmen. Etter hvert lever Lucy mer sitt eget liv og vi lærer hennes nye situasjon å kjenne. Da er det hun som lærer oss hva hun kan, og det er ikke rent lite...

Filmen oppleves som en blanding mellom nevnte ‘Limitless’, ‘The Lawnmower Man’ fra 1992 og ‘The Matrix’ fra 1999. Dette fordi det at Lucy får brukt mer av hjernen gir henne uante nye evner. Hun kan med andre ord gjøre ting som opphever de naturlovene vi i dag lever under. Det er her sci-fi-elementet kommer sterkere inn i ‘Lucy’ enn i ‘Limitless’. Der ‘Limitless’ ble nok en ny thriller som forsøkte å bruke pillen som gjør deg smartere som en ramme for en tradisjonell thriller, forsøker ‘Lucy’ å gape over litt for mye på en gang. Det skjer mye i ‘Lucy’ og man begynner å trekke inn forståelsen av alt liv og materie i en underholdende suppe som jeg nok ikke alle kjøper like lett. Men hensiktene til ‘Lucy’ ble mer edle enn Bradley Coopers Eddie Morra i ‘Limitless’.

Det filmtekniske er bra utført. Effektene ser upåklagelig ut og fungerer passende i filmen. Likte også referansene som hele veien ble trukket ut i fra det som skjer med bilder over naturens liv i samme type situasjoner. For noen vil dette kanskje være rart å klippe fra spennende thrillerhandling til et klipp som kunne kommet fra National Geographic, men jeg synes dette var litt friskt og småartig. Filmskaperen, Luc Besson, er en dyktig fyr med vanvittig mange ideer. Jeg føler han ofte lar det gå litt for raskt i svingene, og derfor synes jeg han snubler litt i gjennomføringen av dette lovende konseptet.

Konklusjon
Filmen begynner på litt standard vis. Lenge tror vi at dette skal bli nok en vanlig actionthriller, men så begynner filmen å ta helt av. I det øyeblikket gikk den fra å være litt underholdende til morsomt rar. Jeg skjønner at om man har et så til de grader revolusjonerende tankesett og at man vanskelig kan tenke seg til hvordan de menneskets 10 neste steg er på den ‘evolusjonsstigen’, men filmen kunne nok ha tatt litt mindre av i mine øyne. Mot slutten kjøper jeg mer av det som skjer forhold til midten av filmen. Alt i alt liker jeg filmens konsept og en del av ideene, men manusmessig hadde man en god del forklaringsproblemer underveis. Teknisk sett er filmen okei laget, men jeg synes den har mye å gå på før man snakker om perfeksjon.