---

Terningkast:


Ingress:

Filmen åpner med bibelsitatet fra Jesaia 53: ‘Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.’. Filmen begynner i disige morgentimer der Jesus ligger å ber til Gud for det vonde som ligger foran ham. Samtidig får Judas 30 sølvpenger for å vise vei til Jesus. Vi blir med Jesus i tiden rett før pågripelsen og til han dør og står opp igjen...

Anmeldelse:

Historien er jo noe de fleste har fått med seg og har et forhold til på godt eller ondt. Filmen er veldig tro til den historien vi får fortalt i Bibelen om Jesus i påskehøytiden. Hver minste detalj er med i filmen. Dette er jo med å blidgjøre ‘fansen’, eller de kristne som har et mer personlig forhold til historien. ‘The Passion of the Christ’ forteller også den viktigste delen av historien i Bibelen. De kristne tror fordi Jesus døde for deres synder. Gud sendte sin sønn Jesus for å bli menneske, dø en av de mest pinefulle død og så stå opp igjen fra de døde. Jesus var det perfekte offer for å rense mennesket fra våre synder.

Filmen er i alle fall sær nok. Dette er langt fra noen typisk Hollywoodfilm. Ingen kan nemlig si at dette er en populistisk film, ment for å tjene penger, i alle fall går den på den smale stien. Selv ikke språket i filmen er lagt til engelsk, men heller på originalspråkene Hebraisk, Arameisk og Latinsk. Dette skaper en autentisk atmosfære og samtidig må man være rask å lese tekstingen så man får med seg alt som blir sagt til en hver tid. Filmen kan føles litt langtekkelig for noen, men når filmen skildrer alt vi leser om i det nye testamentet ned til minste detalj, er det ikke rart at den går grundig til verks for å ikke sverte originalmaterialet.

De filmatiske virkemidlene er sterke. I tillegg til all voldsbeskrivelsen får man nydelige fotoarbeide, ypperlig effektarbeid og musikken er som skapt til filmen. Det er også en del bildebruk i filmen, som beskriver det usynlige i form av demoner og lignende. Scenografien er svært gjennomført i alle ledd. Alt ser helt upåklagelig ut til en hver tid. Skuespillet er mer eller mindre perfekt. Særlig gjør Jim Caviezel som Jesus en storslagen rolle som må være noe av hans beste i karrieren hans. Alt gjør at denne filmen skinner som litt av et mesterverk i mine øyne. Likevel er nok dette en film som ikke alle vil like, det fordi den beskriver et lite med viktig kappittel i bibelhistorien sett fra en troendes ståsted. Noen vil kanskje si denne filmen er litt misjonerende, og det er den i mine øyne, men det er jo også litt interessant å få en slik vinkling for en gangs skyld. Det er jo nok av andre filmer som skildrer allverdens rare scenarioer, så hvorfor skal ikke Jesus ha sin egen påskefilm?

Mel Gibson har gjort det igjen som regissør. Han lager en film som deler folket, kritikerne og filmelskere. Men ‘The Passion of Christ’ er noe helt annet enn Braveheart, men også lignende på flere punkter. Dette er en kontroversiell film på flere måter. Den er svært voldelig og vi får se alt, som nok er for sterk kost for mange. Personlig hadde jeg stor interesse for denne filmen. Husker jeg så den på kino da filmen kom, men da synes jeg den var litt for voldsom for meg. Derfor tenkte jeg at jeg måtte se den på nytt nå og gi den en ny sjanse. Filmen forsøker å vise Jesu lidelser så realistisk som mulig. Andre Jesusfilmer har ofte utelatt eller har en mer vak beskrivelse av denne delen av fortellingen. Har fått med meg det jødefiendtlige som nok er gjort slik for å gjøre budskapet mer tydelig.

Dette er et ganske tungt, men velfungerende drama. Det er vanskelig å se dette uten å beveges på en eller annen måte av det man får presentert. Jeg får virkelig medynk for Jesus. Det er voldsomt å se Jesus bli pisket så blodet flyter og alt det andre han måtte lide seg igjennom. Vi gripes av folkene som sto Jesus nær som lider med ham. Det er mye blod i filmen og mange hardcore voldsfilmfolk vil nok kunne se filmen bare for torturscenene. De er veldig voldsomme, ser skremmende realistiske ut og er samtidig særdeles grufulle. Jeg grøsser og ser bort ved i enkelte scener, blant annet var korsfestelsen og piskingen veldig drøy kost for meg.

Konklusjon
Jeg pleier ofte leve meg inn i filmer og det gjør jeg med denne også. Jo lenger jeg kommer inn i filmen jo mer beveget blir jeg. Det gjør noe med meg å se en slik hengiven mann som ikke forsvarer seg men går igjennom all denne torturen for å fullbyrde sitt verk for menneskeheten. Dette er en ypperlig leksjon i religionshistorie. Filmen får deg til å tenke igjennom påskebudskapet, enten man tror eller ikke, så er dette en film man bør se. Igjennom filmen skjønner man mer hvorfor Jesus var og er så viktig for de troende. Mel Gibson har gitt oss sin personlige tolkning av påskebudskapet, og jeg likte det jeg fikk, selv om dette ikke var noen enkel film å se og fordøye.