Sherlock Holmes og John Watson er tilbake. Watson har fått barn og sliter med søvnløse netter og hyppige bleieskift. Imens holder Holmes fortet i Bakerstreet. Han får også nok å stri med for å beskytte Watsons kjære kone som blir utsatt for fare. Vi blir med på noen mysterier underveis i sesong 4. Sherlock får nok å bryne seg på med sin skarpe hjerne. Han møter til og med et ukjent familiemedlem. Og aller viktigst: er Sherlocks erkefiende Moriarty levende? I alle fall venter Sherlock bare på neste trekk fra Moriarty. Alt dette og mye mer får du svar på i den fjerde sesongen av Sherlock...

Benedict Cumberbatch og Martin Freeman har lenge vært to av mine ynglinger av de britiske skuespillerne. Og det var som Sherlock Holmes og John Watson jeg for alvor skjønte at disse stjernene hadde potensiale. Senere har de begge hatt store karrierer i selveste Hollywood. Freeman i store produksjoner som Hobbiten-filmene, Fargo og Captain America: Civil War, og Cumberbatch i 12 Years a Slave, The Imitation Game og Doctor Strange. Det at disse to store profilene har hatt så stor suksess gjør at Sherlock har måttet lide litt og det har derfor tatt veldig lang tid før en fjerde sesong endelig fikk plass i kalenderen deres.

Jeg merker på første episode at den ikke er helt av god gammeldags Sherlock-kvalitet slik jeg forventer. Synes episoden er greit utformet, men mangler det store og smarte mysterium som jeg forventer av en topp Sherlock-episode. Humoren er dog på plass og vi får heldivis litt kvalitetstid med Bakerstreet-gutta, men det går litt raskt i svingende med handlingen i første avsnitt.

Manuset i første episode er litt plottdrevet når det gjelder handlingen og den røde tråden i Sherlockuniverset. Det er kulere når en slik handling blir mer som slutt og begynnelse på et dypere mysterium som skal løses i midten. Vi får dog et lite mysterium om en ung mann i en bil som Sherlock løser iløpet av noen få minutter helt alene på genialt vis, men jeg skulle nok gjerne sett at prosessen var lengre og at vi fikk bli mer med på moroa.

Episode 2 er dog en del bedre og gir meg heldigvis en del av det jeg manglet i første avsnitt. Der får vi se Sherlock Holmes kjempe for å løse et storstilt mysterium med en slesk TV-personlighet som Sherlock antar er en massedrapsmann. Det viser seg at ikke stemmer når den kjepphøye Holmes kommer med sin konklusjon. Og i episoden etter, kommer svaret på hvorfor det ble noe rusk i maskineriet.

Tredje og siste episode er også litt inspirert av en skrekkblanding som kan minne litt om både Resident Evil og The Ring, men som er gjennomført på helt annerledes måte. I denne episoden får vi en fin avrunding på det hele. Synes det siste avsnittet leverer varene og gir oss litt ekstra info om Sherlocks fortid.

Konklusjon
Dette var en veldig rar Sherlock-sesong. Alt blir mye mørkere og mer dramatisk enn de foregående sesongene både i tematikk og handling. Vi får se at også Sherlock kan gjøre feil og at slike feil kan få store konsekvenser. Jeg skjønner hva serieskaperne har tenkt, fordi de har laget en sesong som skiller seg veldig ut fra de foregående. Likevel er det moro å være tilbake i Sherlockuniverset og hilse på gamle venner. Når det gjelder bedømmingen slet jeg litt denne gangen.

Det hele begynner litt trått, men de to siste episodene gir meg en del mer underholdning. Første episode står til en firer og de neste episodene løfter inntrykket noe. Det gjør at dette såvidt karrer seg opp på en svak femmer. Det betyr i mine øyne at dette er den svakeste Sherlck-sesongen til nå, men den har heldigvis litt kvalitet ved seg i alle ledd i produksjonen, med kule karakterer, smarte plott og gode skuespillerprestasjoner som bærer serien.