Imens Theresa (Robin Wright Penn) ferierer på Cape Cod i Massachusetts oppdager hun en flaskepost ved en joggetur på stranden. Flasken inneholder et kortfattet følelsesladet brev signert med en G. Theresa er faktasjekker i en større Chicago-avis og begynner å lete etter spor etter flaskepostens skribent. Etterhvert begynner Theresa å forelske seg i en mann hun ikke har møtt. Etter litt leting finner hun mannen i Outer Banks i Nord-Carolina. Der bor den ensomme seilbåtbyggeren Garret Blake (Kevin Costner). Han har isolert seg siden kona hans døde, og hans far, Dodge (Paul Newman), har fortvilet forsøkt å få sønnen til å få Garret til å gå videre med livet. Theresa tar kontakt med Garret, men tør ikke si at hun skal lage en avisreportasje om ham. Imidlertid blir hennes profesjonelle distanse ganske snart avløst av forelskelse. Følelsene er gjensidige, men Blake klarer ikke helt å slippe taket i minnene etter kona?

Den siste tiden har jeg og mine søstre en tradisjon om å se romantiske filmer. De siste gangene har vi sett filmatiseringer av Nicholas Sparks. Forrige gang så vi ‘A Walk to Remember’ og denne gangen falt valget på ‘Message in a Bottle’ som heller ingen av oss hadde sett. Vi hadde store forventninger til filmen, særlig da vi fikk vite at selveste Kevin Costner hadde en av hovedrollene. I den andre hovedrollen spiller Robin Wright. Hun synes vi det var noe kjent med, men klarte ikke å plassere henne. Da vi sjekket fant vi ut at hun er selveste Claire Underwood i House of Cards. Det var rart å se henne så ung, hun lignet ikke mye på rollen som presidentfruen i denne filmen. En annen gledelig overraskelse var også å få ringreven Paul Newman i en mindre rolle i filmen.

Synes filmen hadde et passe kult konsept, med en mystisk flaskepost som utgangspunkt. Filmen er dog ikke god nok å beskrive hva som skjer til en hver tid selv om man ikke trenger å være rakettforsker for å skjønne alt til slutt. Ellers synes jeg også filmen ble litt for tander. Handlingen var ikke like spennende hele veien. Vi skjønner også at en del ting kommer til å skje, men ikke helt når. Og når mysteriet er løst, er det ikke så mye saft igjen i filmen. Slutten er også et kapittel for seg selv, som det alltid er i Nicholas Sparks-filmatiseringer. Han har en tendens til å komme med triste endinger, i alle fall i alle filmene jeg har sett til nå. Men samtidig er romantikken på plass hele veien og bygger opp rundt det som skjer slik at vi får en passe fin historie, til tross for at ikke ting slutter slik vi forventer.

Kevin Costner gjør seg passe greit i denne filmen som båtbygger. Dette er langt i fra hans beste rolle, men han klarer å gi oss et trygt holdepunkt i filmen. Da er ikke Robin Wright like god, men hun har da litt sjarme, men rollen hennes er ikke den aller beste i utformingen. Rollefiguren hennes gjør og sier en del ting som vi vet at vil falle tilbake på henne senere. Det er også disse tingene som gjør at filmen føles litt traust og forutsigbar til tider. Historien er heller ikke interessant nok i mine øyne til å bære hele filmen. Likevel er dette helt grei skuring.

Konklusjon
Om du er fan av Kevin Costner eller Nicholas Sparks, er dette en film du fint kan se, men bare ikke forvent deg for mye, så blir du kanskje positivt overrasket. Dette er en film som frir til godt voksne kvinner og kunne med letthet vært plassert som onsdagsfilmen på TV Norge, til tross for at dette ikke baserer seg på en sann historie. Filmen gir deg med andre ord det du forventer på forhånd av et romantisk drama, men har sin lille tvist på det hele. Likevel synes jeg ikke denne filmen var en innertier i min bok. Til det er den alt for seig i presentasjonen, men for målgruppen er dette nok en okei og fult sebar film.