| Logo
Anmeldelse av Final Destination - Film (2000)
Film: Final Destination (2000)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Thriller, Grøsser
Land: USA
Regi: James Wong
Spilletid: 99 min
Datoer:
| 2000-05-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.9 av 6
Keyword: Tenåring, Splatter, Fly, Død

Serie: Final Destination
| Final Destination: Bloodlines (2025) | Final Destination 5 (2011) | The Final Destination 3D (2009) | Final Destination 3 (2006) | Final Destination 2 (2003) | Final Destination (2000)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (45 kritikker)

Podcaster episoder om film: (1)
Attack of the killer kast   [2020-08-26]
Episode 118: Final Destination



Anmeldelsen:

Kan man lure skjebnen?

Publisert: [ 12. Juli 2017 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Alex Browning skal på klassetur til Paris med Flight 180. Før flyet tar av drømmer Alex en drøm om at flyet eksploderer i luften. Og når han våkner opp begynner ting i virkeligheten å gjenta seg fra drømmen. Han prøver da å stoppe flyet og får med seg knippe klassekamerater og en lærer med seg ut av flyet: Clear Rivers (Ali Larter), Carter Horton (Kerr Smith), Billy Hitchcock (Seann William Scott), Valerie Lewton (Kristen Cloke), Terri Chaney (Amanda Detmer), og Tod Waggner (Chad Donella). Når resten av klassen tar av eksploderer flyet nøyaktig slik Alex drømte om. De er da veldig glade for å være i livet før de finner ut at døden er ute etter dem. Etter litt begynner de å dø en etter en...

Anmeldelse:

Filmen begynner med litt rolig og uropreget og skrekkaktig stemningsmusikk med en del forstyrrende bilder fra en bok med varsel om det som skal komme. Alex har hele livet foran seg og gleder seg til klasseturen med High School-klassen sin. Men så langt kommer han ikke. Etter at Alex overlever flyeksplosjonen begynner han å analysere hva som skjer i forbindelse med ulykken.

Etter at hans gode venn Tod dør i en mildt sagt søkt ulykke begynner Alex å lage en teori om hva som skjer. Og litt etter litt finner han et mønster i dødsfallene som gjør at han kan forutse hvem som er nestemann ut til å dø. Det fører til at alle klassekameratene som overlevde prøver å sikre seg mot alle tenkelige ulykker. FBI blir også innblandet fordi de tror at Alex er morderen og står bak ulykkene fordi han alltid er på åstedet når folk dør, men i virkeligheten forsøker han å redde dem.

Likte denne filmen veldig godt da jeg så den på kino. Jeg husket dog filmen som bedre enn det den var. Det jeg likte best med filmen er selv konseptet som faktisk er rimelig kult. Filmen har et friskt konsept for sin tid og stiller spørsmål om det er mulig å lure skjebnen? Dette er en skrekkfilm skrevet av to av forfatterne bak TV- serien X- Files. Det å kunne forutse døden er en spennende tanke. Det skjer utrolig mye som kan føre til døden av rollefigurene. Men det er ikke alltid at rollefigurene dør av det vi tror de skal dø av. Det er med andre ord en god del nestenulykker og en ‘dødsmakt’ forsøker virkelig å skape orden i systemet igjen.

Litt ut i filmen sitter vi bare å venter på hvem som vil dø neste gang og hvordan. Dette er nesten som en slasherfilm bare med en usynlig morder. Det er noe litt overnaturlig over filmen med at en del ting blir påvirket som at vann siver ut mot der rollefiguren er og beveger seg tilbake etter ulykken for å skjule spor. Mot slutten akselerer det med mulige ulykker og hovedpersonen forsøker å tenke på å avverge alle mulige ulykker.

Konklusjon
Filmen har dessverre tapt seg noe med årene. Filmen er nok best egnet for tenåringer. Jeg synes filmen er bra spennende på sitt verste, men det mangler noe for at filmen virkelig skal gripe tak i meg. Reint effektmessig er filmen ganske bra, men filmen er ikke så skremmende som jeg skulle ønske. Dette skal tross alt være en skrekkfilm, og til det å være er dette ikke spenstig nok. Slutten er dog litt småkul uten at jeg skal avsløre noe om det som skjer der. Filmen er dog passe bra gjennomført, men uten å utmerke seg så veldig på noe plan utover konseptet. Det gjør at jeg finner frem en firer på terningen for en film som langt på vei leverer varene, men som har rom for forbedringer også reint underholdningsmessig.